“…Jeg er Herren, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer. Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder. Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren. Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld”. 2 Mos 6:6-9
Herrens forløsning skjedde ved store straffedommer. En forløsning uten straffedommer finnes ikke, for Gud er en hellig Gud. Noen tenker at hvis man taler om Guds kjærlighet så forkynner man evangelium. Men Gud kan ikke bortse fra sin hellighet, nei, Han krever full betaling. Vi lærer å kjenne Gud gjennom historien som den Han er. Han viser sin hellighet og sin nåde på sitt åpenbaringsfolk: Israel. Ti svære plager rammet Egypt, og den siste plagen rammet hver førstefødt sønn i hvert hus dersom ikke blodet av ett lyteløst Lam var strøket på begge dørstolpene og på det øverste dørtre. De som ikke trodde dommen over seg, slaktet heller ikke noe lam og så gikk morderengelen ikke forbi! Gud er en hevner over synd og vantro. Også på korset skjedde forløsningen ved store straffedommer. Det var mørke i tre timer, å hvilket mørke som Jesus var i! Jesus ropte i angst og gru:
«Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» Mark 15:34.
I Joh 3:36 står det skrevet:
«Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham»
Den blir over ham, den kommer ikke over ham. Guds vrede er over deg for dine synder, ja over hver syndig lyst. Du kan ikke komme til å gå fortapt dersom du ikke omvender deg, nei, du er allerede fortapt. Men det finnes en dør. Jesus ble oppspiket på treet, ikke dørtreet, men endog så var hans korstre døren for deg og meg til himmelrike. Jesus er både sønnen og lammet som måtte dø. Og fra hans utstrakte armer – fra korsets tre- forkynner han deg veien til livet. Men så var det så tragisk, «de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld.» Mange mennesker i dag treller under mange ting. Og så hører de ikke på Jesu ord fra Golgata. De er som den aker hvor sæden falt blant torner:
«Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.» Matt 13:22.
Så er spørsmålet idag: Hører du Guds ord? Ja, hører du Guds ord slik at du trenger blodet hver dag? Amen.
“Gud som lot sitt lys fremstråle I sin nådes blide vår, For sin trone ei vil tåle den som dette lys forsmår.Vil du vende ryggen til, Gud deg fra seg støte vil. Den som ei vil lyset kjenne, han skall seg på lyset brenne.
La din nådes glans opprinne, Herre Jesus, at jeg må, alltid himmelveien finne som jeg trygt kan vandre på! Gå du foran, så jeg ei, havner på den brede vei! La ditt fotspor vei meg vise til jeg kan deg evig prise». H.A. Brorson Sangboka no. 174:5-6
Skrevet av Marcus Söderberg