Det har blitt tatt til orde for at skoleelever må øves i kildekritikk, så de kan skille mellom sikre kilder og «fake news». Men ingen sier at de også må lære kritisk holdning til det som undervises i klasserommet, det som står i skolens lærebøker eller det som presenteres i media.
Våre barn og unge vokser opp med en veldig tillit til det som formidles i skoler og det som står i media. Men her møter de en bevisst journalistikk som har som mål å legitimere umoral og skape aksept for det abnorme og syndige. Det samme skjer i skolens lærebøker.
Vi ser det ene ensidige oppslag etter det andre om evolusjon, Israel, homofili, om kjønnsskifte, om transkjønnethet, om sæddonasjon og donorbarn, om legeattestert selvmord osv. På alle hold framstilles seksuelt samkvem mellom tenåringer som normalt. Og helsesøstre og undervisnings-materiell i skolen omtaler det som normalt og fint, så lenge det er frivillig.
Lær den unge
I løpet av noen få tiår har det norske folk totalt endret sine moralske holdninger. Mange som bekjenner kristennavnet har som profeten Bileam, til tross for at de kjente Guds klare ord, spurt Herren en gang til og fått et nytt svar, det svaret de gjerne ville ha (1Mos 22:12.19). Og Bileams lære (Åp 2:14) har blitt Den norske kirkes lære, ja, store deler av det norske kristenfolks lære (jf. 2Pet 2).
Hva har vi gjort for å lære den unge den vei han skal gå? Hva har vi gjort i våre hjem, på våre skoler og i vårt ungdomsarbeid? Har vi av frykt for å være i utakt med tidsånden latt være å si noe, eller har vi søkt å skjerme våre barn og unge for den virkelighet de lever i? Begge deler er å svikte.
Visst er det godt så lenge barnesinnet kan være fri for den urenhet som florerer i vår kultur og våre media. Men de vil uansett hva vi gjør for å skjerme dem, møte dette før eller senere. Og da må de møte forberedt. Da må vi ha gitt dem et moralsk kompass å navigere etter, så de kan øve kritikk av den kultur de vokser opp i. Om de ikke har fått noe av dette før, så må vi gi de unge som kommer til Bibelskolen på Fossnes dette.
På våre kristne skoler har vi en særlig mulighet til å lære barna sunn og sann kilde- og kulturkritikk. I stedet for bibelkritikk, må vi gi dem en kritisk sans til seg selv, til den verden de lever i og det de møter i media mv. De må øves i å vurdere og bedømme det de møter på en kristelig måte, dvs. ut fra Skriften. Det gjelder både sosiale media, nyhetsmedier, lærebøker, leksika og andre «faktakilder», politiske ideologi-er og utsagn, såkalte eksperter på det ene og andre område.
I stedet for å skjerme dem, må vi vise dem hva som skrives og hevdes i lærebøker, i leksika, i media osv., som ikke er fakta, men ideologi. Og så må vi øve dem i å prøve dette kritisk, slik at de siden blir i stand til å vurdere på egen hånd.
Skoledrift og undervisning
Våren 2018 hadde skolen 7 heltids-elever, alle på ettårig kurs. Høsten 2018 var det 8 heltidselever på ettårig kurs.
Fra og med høsten 2018 har skolen bare lov til å ha elever tilsvarende 10% av godkjent elevtall fra land utenfor EØS. Skolen er godkjent for 25 elever, og kan følgelig ikke ha flere enn 3 elever fra land utenfor EØS til enhver tid (vi runder opp til nærmeste hele elev). Det betyr at vi i løpet av høsten 2018 måtte sette flere søkere på venteliste for våren og høsten 2019, da søkningen fra utenlandske elever har vært større enn vi har plasser til. Søkningen for elever fra land innenfor EØS for kommende høst vet vi ikke så mye om enda, men det kan tyde på å bli færre enn i år. Signalene for neste skoleår er imidlertid langt bedre.
Vi fikk avslag på godkjenning av våre fagplaner, men har tatt ankepunktene til følge (i første rekke for dårlig synliggjøring av at kursene er rettet mot behov i yrkes- og samfunnsliv). Vi driver etter godkjente planer, men ser behov for oppdatering. Ny søknad er sendt, og vi håper å få godkjenning innen 1. februar 2020, slik at vi kan arbeide i tråd med de nye fagplanene fra høsten 2020.
Personalet
Finn-Widar Knutzen gikk tilbake til full stilling som rektor på Bjørkly skole, og sluttet dermed som timelærer våren 2018. Høsten 2018 kom Lars Fredrik Ellingsen inn som lærer i 40% stilling. Han overtok undervisningen i Romerbrevet og Kirkehistorie. For øvrig er lærerstaben uforandret.
Det er fortsatt behov for en ny lærer og mer hjelp administrativt. Det arbeides med å få det på plass før høsten 2019.
Økonomi
Regnskapet for 2018 viser et drifts-overskudd på kr. 18 996 av en omsetning på kr. 1 487 800. Også i år ble det overført betydelige gaver gitt til Norsk Luthersk Lekmannsmisjons totale virksomhet på Fossnes. Overføringene var i 2018 på kr. 631 000. Pr. 31.12.2018 utgjør egenkapitalen kr. 48 037, mens totalkapitalen utgjør kr. 265 373.
Styrets sammensetning
Styret har bestått av Jan Endre Aasmundtveit (formann), Magne Ekanger (sekretær), og Daniel Teigen, Ole Martin Brennsæter og John Peder Samdal som styremedlemmer. Ivar Fiske er 1.varamann, mens Martin Fjære er personalrepresentant.