Somme tider har jeg tenkt på noe som dette: Da de elleve gikk ned fra fjellet etter at Jesus hadde gitt dem misjonsbefalingen, stopper Peter plutselig opp og vender seg mot Johannes som også stanser:
– Men Jesus sa jo ikke et eneste ord om hvordan dette verdensvide tiltak skulle finansieres! – Nei, der sier du noe … – Han har heller ikke etterlatt oss noen konto i Jerusalem bank. Vår lille beholdning forsvant jo med Judas.
Så fortsatte de videre nedover fjellsiden, muligens nå litt langsommere. Med tomme hender og rike løfter startet verdensmisjonen. Men noe merkelig hadde tatt til i løpet av de to-tre år Jesus dro omkring i landet sammen med de tolv. Skriften gjengir det slik: «Og det skjedde i tiden som fulgte, at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var faret ut av, Johanna som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide» (Luk 8:1-3).
– Med det de eide hjalp de Jesus og de tolv … Så Jesus trenger altså – også i dag – hjelp fra alle som er kommet inn i hans følge. Denne hjelp er en takkens gjengave.
Asbjørn Aavik , «Min gjengave»,
Luther Forlag, Oslo 1981