Jeg fikk tilsendt et program for en større ungdomssamling, hvor temaet var å følge Jesus. Hvilken vei gikk Jesus? Han gikk mot korset. Å følge Jesus er å gå ”veien i Lammets spor”. Ta gjerne fram den gamle boken av G. Steinberger og les den. Jesus gikk inn under våre synder og bar dem. Han søkte ikke å berge sitt eget liv eller sin egen ære, men søkte å frelse oss. Han talte det som måtte til for å føre mennesker til omvendelse, uten å akte på om det ble godt likt. Han søkte ikke popularitet, søkte ikke å bli verdens venn. Til sist satte han sitt liv til. For det var det vi måtte ha, en som bar våre synder og sonte dem med sitt blod.
Apostelen Peter sier at den som hører Jesus til er kalt til å følge hans eksempel (1Pet 2:21). I stedet for å gjengjelde, skal vi bære andres urett og lide uskyldig. Og Jesus sier at den som vil komme etter ham må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge ham. Å følge Jesus er ikke en vei til å berge sitt liv eller sin ære, men det er en vei hvor du mister ditt liv.
Dersom ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Slik var det med Jesus, og slik er det med den som hører ham til. Veien i Lammets spor er ikke en vei til selvhevdelse og popularitet, men en vei i selvfornektelse og vanære. Det er å gå utenfor leiren og bære hans vanære (Heb 13:13).
Jeg gleder meg over et slikt tema, og måtte forkynnelsen bli klar og tydelig! For det er så lite blant dagens unge som vitner om et liv i etterfølgelse av Jesus, men mye som vitner om et liv i etterfølgelse av det som er populært og in i denne verden. Ungdommer i kristen sammenheng i dag bruker i stor grad den samme musikk, ser de samme filmer og fjernsynsprogrammer, leser de samme bøker og blader, følger de samme moter og trender osv, som verden omkring. Selv ikke seksualmoralen skiller seg vesentlig ut fra verden omkring, sies det.
Og det kristne vitnesbyrdet er gjerne kledd i en drakt av ”hippe” ord, som om en skammer seg over Skriftens ord. En søker kanskje å gjøre evangeliet mer spiselig, men jeg er redd at en tar bort kraften fra evangeliet på denne måten (jf 1Kor 1:17ff).
Livet i Jesu etterfølgelse innebærer også å ikke skikke seg lik denne verden, men bli forvandlet ved at sinnet fornyes, slik at en kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. Tenk om verden kunne undre seg over den kristne ungdommen, fordi den ikke løp med dem i dens utskeielser (1Pet 4:4). Det ville nok hatt en sterkere dragning på verden, enn den likhet den i dag finner.
Skrevet av Per Bergene Holm