En av de store farer for en kristen er at han undervurderer sin fiende, djevelen. Vi skal se på et ord i Skriften som sier oss noe viktig om dette.
«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6:12).
En kristen vil komme i alvorlig fare for seg selv dersom han ikke nøye gir akt på dette ordet. Hvor nærliggende er det ikke for oss å tro at vår kamp står mot mennesker, styresmakter, politikere, journalister, vranglærere, falske profeter eller mennesker i andre religioner osv.
Men da tar vi feil av vår motstander, og vi kommer til å undervurdere ham og kjempe med feil midler. Ikke minst kommer vi i den fare at vi tror at vi kan kjempe mot fienden i egen kraft og på den måte og med de midler vi selv tenker ut. Dette er skjebnesvangert for en kristen. Da kommer han til å falle i kampen, og han kommer til å møte menneskene på kjødelig vis og ikke i Guds kraft og kjærlighet.
Apostelen gjør det her klart at vår kamp ikke står mot mennesker, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet, dvs. djevelen og hans engler. Når kampen tilsynelatende synes å stå mot mennesker, er det fordi djevelen kjemper gjennom de mennesker som han har i sin makt og holder i sitt grusomme fangenskap, og som har blitt forblindet og formørket i sinn og tanke.
Vår fiende er djevelen. Mot ham har vi ingen sjanse om vi går i egen kraft. I denne kampen har vi tapt før vi begynner. Det er som Martin Luther sier i den kjente kjære salme: «Vår egen kraft er intet verd, snart fikk vi banesåret».
I denne kampen duger bare Guds fulle rustning som vi kan lese om i fortsettelsen i Efeserbrevet (6:13ff). Hva består Guds fulle rustning i?
Kort sagt kan vi si at det å bli ikledd Guds fulle rustning, er å ikle seg Jesus med alt han er og har vunnet for oss. «Men én går frem i denne ferd, som Herren selv har kåret. Vil du hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i ham kun frelse er. Han marken skal beholde!»
Når du på ditt hjemsted, i kall og arbeid, står overfor mennesker som ikke lever i troen på Jesus, må du alltid vite at disse ikke er din fiende, men bak dem står djevelen i all sin ondskap, løgn, list, makt og manipulasjon. I møte med menneskene, må vi derfor ikke la oss narre og falle i den felle at vi overvurderer oss selv.
Jesus byr sine barn å elske sine fiender og be for dem som forfølger dem. Vi skulle be for dem at Herren ikke må tilregne dem deres synder, for de vet ikke hva de gjør. De forstår ikke sin egen tilstand. Deres øyne er forblindet, og deres sinn formørket av syndens makt.
En kristen skulle ha all medynk, omsorg og kjærlighet for alle de mennesker han møter, og
når vi kan, skal vi holde frem livets ord slik at det kan skinne inn i deres mørke hjerter.
Dette vet en kristen av egen erfaring, for han har selv blitt flyttet over fra mørket til Guds underfulle lys. Han vet hva det vil si å være i djevelens klør. Derfor ber han for sine fiender.
Og nettopp bønnen er en av de våpen som er gitt oss i kampen mot ondskapens åndehær: «Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse » (Ef 6:18). Bønnen er dragne sverdslag midt inn i åndens verden.
Derfor skulle vi i vårt møte med menneskene, uansett hvem det måtte være, legge dem frem for Gud i bønn og påkallelse. Ja, vi skulle ikke foreta oss noe uten å ha talt med Herren om dette i bønn. Men bønnen skal ikke være en kraftanstrengelse fra vår side. Den er heller ikke en tung byrde.
Den sanne troens bønn er hvile fra eget strev. Troens bønn er å legge alle ting i Guds allmektige
faderhender. Så skulle vi innrette vår bønn slik at vi minner Herren om hans løfter og stoler fullt og fast på at han vil gi oss alt vi ber om. Ikke minst skal vi få stole på det når vi ber for våre ikke-kristne medmennesker.
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den
som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for»
(Mat 7:7-8).
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen»
(Joh 16:23-24).
I evigheten tror jeg vi skal få se at vi aldri utrettet mer enn det vi utrettet gjennom troens bønn. Djevelen og hans rike og hele helvete med sin hær, skjelver når Guds folk griper til dette våpenet. Ikke rart at han vil få oss bort fra bønnen.
Men la alle Skriftens løfter fylle deg med bønnens ånd. Da kommer vi til å be uten å bli trette, og vi
kommer til å bli stående etter å ha overvunnet alt (Ef 6:13).