«Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.»Mange mennesker bærer i dag på tunge byrder. Noen søker psykiatrisk hjelp. En lege skriver: «De fleste mennesker som søker ens hjelp er slike som stønner under byrden av en overdreven
skyldfølelse.
Man behøver slett ikke gjøre dem enda mer bekymret ved bruk av angerens kniv, for angeren har allerede forvandlet deres sjel til et åpent sår. – Hadde jeg bare ikke handlet slik – eller sagt det på den måten – jeg ville gi ti år av mitt liv for at det ordet skulle vært usagt – »
Men dette er likevel noe helt annet enn «bedrøvelsen etter Guds sinn» som Bibelen taler om: «For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død» (2Kor 7:10). For den som bare sørger over syndens konsekvenser i livet, lider bare av «verdens bedrøvelse», og den fører ikke til liv, men til død.
Når et menneske stilles inn for Gud og i Ordets lys får se at «mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort» (Sal 51:6), da går det opp for hjertet at det ikke er de få eller mange brist i livet som gir grunn til bekymring, men at jeg ikke elsker Gud over alle ting, men bare meg selv og alt mitt eget.
Da blir det virkelig nød! Måtte Gud gi oss en slik sorg etter Guds sinn, så vi roper av
hjertet: «Herre frels meg!» (Mat 14:30).