Jeg synes ofte det er vanskelig å bevare frimodigheten og finne hvilen i troen på Jesus. Fornuftsmessig vet jeg det godt hvordan det skal gå til, men i hverdagen min har jeg ofte en følelse av at det er synd, fall og nederlag som vil ta gleden og frimodigheten fra meg.
Ja, jeg vil gjerne uttrykke det sånn, som det lyder i en sang:
Jeg ofte er i frykt og fare
Og tenker alt er selvbedrag,
Jeg synes livet ei vil svare
Som når det rett var hjertets sak.
Hvor skal jeg gå med denne nød?
Jo, ile til min Frelsers skjød. (Sangboken nr 480)
Hva vil det så si å ile til min Frelsers skjød? Jeg synes selv det best kan sies på disse to måter:
- Å ta tid til stillhet med bibellesning
- Å la bibellesningen bli etterfulgt av stillhet og bønn
Jeg vil nå nevne 3 bibelsteder som jeg ofte vender tilbake til i min hverdag.
”Lovet være Herren dag etter dag, Gud bærer oss, han er vår frelse”. Salme 68,20 (dansk oversettelse)
«Om jeg måtte si: Min fot vakler! – da holder din miskunnhet meg oppe, Herre! Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da fryder din trøst min sjel». (Sal 94:18-19)
”For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Heb 4:15)
Når jeg får nåde til å bli stille for slike bibelvers, da kan det skje at jeg blir så takknemlig for hva Jesus har gjort for meg. Og likeledes blir det ofte klart for meg at kristendommen min ikke består i hva jeg utretter, føler og tenker. Nei, jeg får lov til alene å regne med at Jesus på korset ropte det ut: ”Det er fullbrakt!”. Så skal jeg jo ikke gjøre noe ekstra for å få Gud til å være barmhjertig overfor meg. Nei, alt hva som må gjøres til min frelse har Jesus gjort som min stedfortreder.
Og gang på gang kommer jeg til å tenke på bibelord og sangvers som klart og tydelig forteller meg at ”Det er nok, det som Jesus gjorde” (sangboken nr 145)
Jeg møter noen ganger et menneske som ikke gleder seg nevneverdig over salme- og sangvers. Vedkommende vil heller utelukkende sitere bibelvers, og sånn kan vi mennesker være forskjellige. Men det er min erfaring at mange av våre gode salmer og sanger nettopp inneholder bibelske tanker og vitnesbyrd. Og dermed mener jeg ikke at man bør avholde seg fra å sitere sanger og salmer. Men naturligvis skal først og fremst Bibelen være fundamentet for min tro på Jesus som Frelser og Herre.
Og nå vil jeg avslutte min andakt med å sitere vers 5 fra sangen av Abraham Thomson ”Hvorledes kan jeg vite, at jeg er født av Gud.” Verset lyder sånn:
Min frelsesgrunn er ikke min tro, min kjærlighet,
omvendelse og bønner, ei livets hellighet.
Nei, grunnvollen er Kristus, Guds Sønn urokkelig,
og andre grunner frelser ei, det har jeg skriftelig.
Skrevet av Immanuel Fuglesang