Det har vært mange fine timer under årets kortkurs som varte fra 12. – 17. november. Bibelverset fra programmet lyder som følger «Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.» (Jer. 15,16a)
Man kunne ha stanset for hver enkelt forkynner, for alle hadde et budskap som er verdt å lytte til. Ønsker du å høre alle talene, kan du trykke her.
Men det er noen enkeltpunkter jeg ønsker å trekke fram, fordi det var noe jeg behøvde å bli minnet om.
Rektor Per Bergene Holm tok for seg tidsaktuelle tema, med fokus på de kristne i møte med endetiden. De første timene han hadde omhandlet utviklingen i Norge. Ugudelige lover og en utvikling som bærer helt galt av sted er det som preger det daglige nyhetsbildet. I møte med dette, vil Gud vil at jeg skal ha hans preg – vi må bære Guds merke i vår panne og i vår hånd, og ikke la Satan bli den som preger oss.
Og Gud vil ikke at vi skal gå triste og mismodige inn i den siste tiden. Vi eier jo et levende håp!
I Jes. 8,6-10 står det blant annet om Siloas vann, de som renner så stille. Det ser så lite ut, det ser så smått ut. Men Siloas vann er nok for en kristen. Evig nok. For Gud har et evig råd:
Legg opp råd! Det skal bli gjort til intet. Tal et ord! Det skal ikke skje. For med oss er Gud. (Jes. 8,10)
Så skal vi heller ikke bare rette blikket mot utviklingen eller finne feil hos alle andre mennesker eller forsamlinger – verden har inntatt våre hjem og våre hjerter. Derfor kaller Gud oss til omvendelse.
Gunnar Nilsson tok dette opp lørdag kveld da han talte over Luk 16,19-31, om den rike mannen og Lasarus. Med døden er alt avgjort. Vi skulle med alvor spørre oss selv «hvem kommer til himmelen?» og «hvem kommer til helvetet?». Det er hva som er i hjertet vårt som betyr noe. Det gjaldt også den rike mannen og den fattige Lasarus. I 5. Mos. 8,12-14 står det en advarsel til de mennesker som har alt, som vi her i Norge:
Vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.
Hva er mitt gode i denne verden?
Per tok videre for seg håpet i møte med endetiden. Han talte over Daniel kapittel 3 og kapittel 6, om Daniel som satte sin lit til Gud og levde som et lys, på tross av alle ugudelige lover som ble vedtatt i landet. Han fikk leve som et lys, midt i mørket.
Vi er Kristi brev, kjent og lest av alle mennesker. Vi får møte våre medmennesker med sannhet, godhet og redelighet. Lever vi etter Guds ord vil vi være annerledes enn denne verden! Og setter vi vår lit til Gud så vil vi få erfare det som står:
… han er den levende Gud og blir i evighet. Hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. (Dan 6:27)
Også Peters brev ble vi minnet om, blant annet hvilke ord Bibelen bruker i møte med trengsler og prøvelser:
Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. (1Pet 1:6)
Søndag formiddag ble vi også minnet om en andakt av Ludvig Hope fra 2. november som var i tråd med dette:
Vi makter ikke å dra opp mot det folk; for det er sterkere enn vi. (4. Mos. 13:31)
Herren er med oss. Vær ikke redde for dem! (4. Mos. 14:9)
«Mismot og tvil er ikke bare en ulykke for den som blir grepet av disse mørke makter, det er også en åndelig sykdom, som smitter (…) Da speiderne talte til folket om hvor umulig det så ut å komme inn i Kana’an, fordi folkene der var så meget større og sterkere enn israelittene, da falt de sammen i svart mismot (…)
Dette ord burde vekke alle kristne (…) Alt blir mer og mer umulig, sies det, synden og satan herjer og legger alt øde, sann kristendom dør ut, og vi går mot undergang. Og så kommer vi ikke i hu at det eneste slik tale virker er å så mismot, maktløshet og tvil hos Guds folk. Men har vi ikke nok av det fra før? Skulle vi ikke heller ligne Josva og Kaleb, som så lyst på framtidsveien for Guds folk, og så si i dag som da: Herren er med oss. Frykt ikke!» (fra «Et ord idag»)
Olav Gangås leste også et bibelvers til fra 4. Mosebok som omhandler barna:
Og barna, som dere sa ville bli til rov, dem vil jeg føre dit inn. De skal lære det landet å kjenne… (4. Mos 14:31)
Jesus er den gode hyrden – og hos ham skal vi også få legge de små som vokser opp. Måtte vi alle få bli som barn og eie Jesus – han som er vår sjels hyrde og tilsynsmann.
Skrevet av Marie Louise Björn