Hvis du skulle dø i dag, hva får du med deg fra denne verden? Det er den levende Gud som spør.
Hva har du å si til ditt forsvar du som kunne ha gjort så mye godt, men som ikke gjorde det? Hva har du å si når du en dag skal stå for Guds ansikt på den siste dag?
Du skulle tenke over at dette godt kan være din siste dag. Hvordan vil dine kjære komme til å huske deg? Og du som er en kristen: Hva tror du din ektefelle, dine barn, foreldre, slektninger, naboer og venner forventer av deg? De venter at du skal gjøre det gode, snart kan oppbruddsdagen komme. Hver dag står vi «med en fot i graven». Jesus sa en gang til «den rike bonden» (Luk 12:20-21):
«Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud».
For at det jeg har på hjertet skal nå inn til deg, vil jeg fortsette med å si:
– Hvis du oppsøker legen i dag og han sier til deg at du har en sykdom til døden og at du sannsynligvis bare har en uke igjen å leve, hvordan ville din reaksjon bli? Din første tanke vil sannsynligvis være:
– Hvor skal jeg havne etter døden? Deretter vil kanskje tankene gå til familien og dine etterkommere, hvilken arv etterlater du dem? Så kommer alle anklagene over alt det du skulle ha gjort for dem, og alt det som skulle ha vært ugjort. Forspilt tid kommer aldri tilbake! Det er bare minnene som blir igjen, bare minner …
Det er noe jeg hørte en gang som jag aldri kan glemme. Det var en mann som hadde diskutert med sin kone. Det var en lørdag de hadde en krangel om noen småting egentlig, noe som lett kan skje med enhver av oss. Men denne mannen øste seg opp og til slutt forlot han henne illsint, med følgende ord:
– Jeg vil ikke snakke mer med deg før du har lært å respektere meg! Med disse ordene slo han døren igjen etter seg i fullt sinne og forlot huset.
På kvelden, mens han ennå var fylt av sinne, vendte han hjemover. Men før han var kommet fram, et par kvartaler unna huset, oppdaget han at det var så mye folk som gikk ut og inn av huset, og da han gikk inn, fikk han til sin store forskrekkelse se at kona var død og lå med et hvitt laken over seg. Det hadde skjedd en tragisk ulykke og hun var blitt påkjørt av en bil.
Ute av seg av sorg oppsøkte denne mannen kort tid etter en pastor i kirken. Han bebreidet seg selv og sa blant annet til pastoren:
– Å, om min kone bare hadde vært her, da skulle jeg ha omfavnet henne og sagt hvor høyt jeg har elsket henne! Pastoren svarte sørgmodig:
– Men hvorfor gjorde du ikke det mens hun ennå var i live?
Pastoren hadde rett. Når du hører om denne tildragelsen forstår du kanskje hvor viktig det er å nytte dagen i dag. «De anledningene som ikke benyttes, er tapte anledninger».
«I dag er frelsens dag». Det er som apostelen Paulus skriver, når han minner om hva Gud sier om hvor farlig det er å forspille Guds nåde. For han sier:
«På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» (2Kor 6:2).
Mens det heter «i dag», har vi anledningen til å ordne vår sak. Da kan vi reise herfra i fred, ferdige til å møte vår Gud. Vi vet ikke om vi får noen dag i morgen. La oss gjøre opp i dag.
«La ikke solen gå ned over deres vrede. Og gi ikke djevelen rom» (Ef 4:26-27).
Ta vel imot denne formaningen, slik apostelen Paulus skriver i det andre brevet til korinterne (13:11):
«For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere».
Skrevet av René Villegas
Oversettelse fra heftet «Hoy. Como va a ser tu día?» ved Ingar Gangås