Det er et uttrykk som går igjen tre ganger i juleevangeliet hos evangelisten Lukas: «Det skjedde». Historien om Jesu fødsel er ikke et sagn eller et eventyr. Det er noe som virkelig har skjedd.
Guds befaling
Én ting som er interessant er at juleevangeliet begynner i Roma, hovedstaden i det mektige romerriket. Keiser Augustus gir befaling om at «all verden», alle som bor i hans rike, skal innskrives i
manntall. De skal registreres.
Men det er ikke bare i hovedsetet til den store verdensmakt det skjer veldige ting: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn …» (Gal 4:4).
Det er dette som er den virkelige begivenhet: Himmelens og jordens skaper, han som gir keiser Augustus livsånde, han sender sin egen Sønn til jord. Og alt dette skjer etter Skriftene.
Derfor styrer Gud det slik at keiser Augustus utsteder en befaling om at hele Romerrikets befolkning skal bli registrert. «Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn» (Luk 2:3-5).
I Betlehem
Mika profeterte at Messias skulle utgå fra Betlehem. Derfor måtte Josef og Maria dit. Og her møter vi igjen uttrykket «det skjedde»: «Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget» (Luk 2:6-7).
Ja, det skjedde mens de var i Betlehem – i brødhuset, som navnet betyr – da ble livets brød født. For Jesus er virkelig livets brød. Ja, han er selve livet. I 1Joh 4:9 står det at «Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham».
Han er det som ligger i krybben: Guds Sønn, den lidende Herrens tjener, sann Gud og sant menneske. Han lå ikke i tempelet eller i slottet i Jerusalem. Det var ingen ytre prakt som vitnet om at her lå Guds salvede. For han ble fattig da han var rik.
I tjeners skikkelse
Paulus sier det slik i Fil 2:6-8: «Han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset».
Jesus fikk ikke noe enkelt liv på jord. Han fikk smake syndens følger på sin egen kropp. Han var en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Som liten gutt måtte han flykte for å redde livet. Han ble misforstått. Ja, han – den hellige – ble kalt besatt, samaritan og gudsbespotter. Slik var livet i syndens verden for Jesus. Han passet ikke inn i vår fornuft.
Guds salvede
Like fullt var han Guds salvede, han var den som av Gud var utvalgt til å frelse oss fra våre synder. Og det var nettopp dette engelen vitnet om for hyrdene på marken utenfor Betlehem: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad». Han ble født som et lite forsvarsløst barn og lagt i en krybbe.
Vår yppersteprest
Og som vi nettopp nevnte, fikk han ikke noe lett liv Men det var bare slik han kunne bli vår frelser. «Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som var lydige mot ham, og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis» (Heb 5:8-10).
«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd» (Heb 4:15). «Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet» (Heb 2:17-18).
Det er ingenting ved menneskelivet som er ukjent for Jesus. Han er sannelig prøvd i alt. Han ble født som en liten baby. Han er prøvd i det å være barn, ung-dom og voksen. Han er prøvd i det å lide urett, men også i å bli æret. Han er prøvd i alt det som du faller i gang på gang. Og han sto. Hver gang du falt, sto Jesus.
Vår stedfortreder
Derfor er engelens ord til hyrdene samtidig et ord til hver enkelt av oss – liten som stor, ung som eldre, barn, ungdom og voksen. Ja, det er født meg en frelser – en stedfortreder. Gud sendte sin Sønn til verden for at jeg skulle leve ved ham.
Han er hellig
Juleevangeliet viser at hyrdene ble forferdet i møte med engelen. Ja, i møte med det hellige blir vi små. For der åpenbares synden. Der åpenbares vår skitt og urenhet. Peter ba Jesus gå bort fra ham fordi han var en syndig mann. Peter passet ikke sammen med Jesus. Slik blir det når vi kommer til sannhets erkjennelse. Da får vi en lukket munn, for vi har ikke noe å forsvare vår synd med, den som Gud hater.
Nettopp da lyder det som vi ikke fortjener å høre: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket! I dag er det født dere en frelser» (Luk 2:10).
Det er sagt til dem som blir slått til jorden i møte med den hellige. Nettopp for deg forkynnes det en stor glede, du som frykter fordi du ikke har noe å si til ditt forsvar. Det er født deg en frelser. Jesus sier at det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Om du er blant dem som har det ondt, skal du vite at det er født deg en frelser – en stedfortreder og løser.
Grunn til lovprisning
Legg merke til det som står videre i Lukasevangeliet (2:13-14): «Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag».
Her ser vi at englene lovpriste Gud og gav ham ære. Det spørres ikke etter din ære, etter ditt alvor, dine gjerninger. Abraham, de troendes far, hadde ingenting å rose seg av overfor Gud: «For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet»
(Rom 4:3-5).
Et gledesbudskap
Derfor er evangeliet om Jesus et gledesbudskap for alle som er i nød, for alle som mislykkes i kristenlivet, for alle som faller der de burde stått. Først og sist er evangeliet gledesbudskapet for alle som har det ondt og er redningsløst fortapt. For Jesus kom for å gjøre alt ditt og gi deg alt sitt. Hver dag skal du og jeg få komme til Jesus og bytte synd med uforskyldt nåde.
Hyrdene skyndte seg av sted til Betlehem, «og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn» (2:16-17). Så vendte de tilbake og lovet og priste Gud for det de hadde hørt og sett.
Et troverdig ord
Hva var det som skapte lovsangen blant hyrdene? Det var det de hadde hørt og sett. Guds ord skapte tro i hjertene. Derfor gikk de. Og de fant at Guds ord talte sant. Det var troverdig. Nå var det ingen ytre prakt rundt dette barnet. Det var ingenting som vitnet om at dette var Messias.
Men Gud hadde sagt det. Derfor trodde de at dette nyfødte barnet var Messias.
De trodde ikke
De skriftlærde kunne si til vismennene at Messias skulle bli født i Betlehem, men selv ble de hjemme. For de trodde egentlig ikke. De var ikke blant de som hadde det ondt. Loven hadde ikke åpenbart sannheten – verken om Guds hellighet eller deres eget synde-forderv. Derfor ble de hjemme.
For Jesus kom for å gjøre alt ditt og gi deg alt sitt. Hver dag skal du og jeg få komme til Jesus og bytte synd med uforskyldt nåde.
Må vi ikke gjøre som dem, men som hyrdene. De tok imot det de hørte, ja, de tok imot frelseren. De tok imot sin frelser. For det er derfor han kom. Han kom for å være din og min personlige stedfortreder og frelser.
En tilregnet seier
Jesus er den store sjelelege. Han skal vi komme til når det ikke passer å komme, når vi er uverdige, når vi har bukket under for synden og kjenner på ulyst til å omvende oss fra den.
For Jesus har vunnet over synden og dens lyst. Og han har gjort det i ditt sted, som sant menneske. Denne seier vil Jesus gi deg. Dette er en tilregnet seier. Han vil tilregne deg sine seire og fraregne deg dine nederlag. Ja, det er Guds vilje at du skal leve ved Sønnen.
Gå derfor i dag til Jesus, så skal du også få lovprise Gud slik som hyrdene – ikke for det du føler, men for det du har hørt og sett, og ikke minst for det du har fått motta uforskyldt hos Jesus.