Hva er det som er forferdelig? Vi tenker ofte at
- Det er forferdelig å bli rammet av en alvorlig sykdom
- Det er forferdelig å bli baksnakket og miste sitt gode navn og rykte
- Det er forferdelig å plutselig miste hele sin eiendom og sin gode økonomi
- Det er forferdelig å oppleve krig eller terror
Men slik sier ikke Bibelen!
Når vi gjør våre vurderinger av ulike vanskelige og uforklarlige hendelser i livet vårt, sier vi ofte: det er forferdelig…
Bibelen taler også om det som er forferdelig. Men ikke slik som vi mennesker vanligvis tenker. Skriften sier:
«Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.» Heb 10:31.
Dette er det virkelige forferdelige og forskrekkelige. Ingenting er verre for en synder enn å møte Gud Den Hellige. Å stå med synd og skyld innfor ham som avgjør hvert eneste menneskes evige skjebne – det burde vi frykte for.
«For Herren, Den Høyeste, er forferdelig, en stor konge over all jorden.» Sal 47:3.
Mange i vår tid – også innenfor kristne sammenhenger – har et ytre forhold til Gud. Gudsfrykten er en mangelvare. Men Guds ord taler klart og tydelig også om dette:
«Herren, hærskarenes Gud, ham skal dere holde hellig, og han skal være deres frykt, han skal være deres redsel.» Jes 8:13.
Gud er hellig. Og hans vrede er ikke bare en teologisk term, men en forferdelig virkelighet. Ja, Gud er «en Gud som er vred hver dag.» Sal 7:12. Han reagerer over all synd. Han er en fortærende ild mot alle urene begjær, onde tanker og handlinger. Likeså er alle våre forsømmelser og unndragelser under Guds vrede og forbannelse (Gal 3:10).
Synden og Gud kan aldri forenes. De ekskluderer hverandre gjensidig. Enten kommer Gud til å skille deg fra synden når du i tro tar imot Jesu rensende offerblod, eller så kommer den synden som du ikke vil bekjenne, men beholde, til å skille deg fra Gud.
David hadde lært å kjenne både seg selv og den Hellige. Derfor sier han til Gud:
«Alle må frykte deg! Hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?» Sal 76:8.
Når den himmelske Majesteten gjør lovens bud tydelige, åpenbares det vi alle er: syndere. Guds lov avslører oss som avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, mordere, tyver… Da aner man sannheten i Skriftens ord: «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.»
Å komme til denne innsikten er ikke behagelig, men nødvendig. Det gir den frykten i samvittigheten som er en forutsetning for å rett lære å kjenne evangeliet. Og det er dit – til evangeliet – Gud vil føre oss.
Evangeliet er det forunderlige budskapet om Stedfortrederen. Jesus gikk inn i ditt og mitt sted. All vår synd og skyld ble av Faderen lagt på Sønnen. Han ble «gjort til synd»!
C. O. Rosenius skriver:
”Men på den måten ble Kristus den aller største synder overfor Gud, hvis make jorden aldri hadde sett. For i og med at han er et offer for all verdens synd, står han nå for Gud, ikke som en som er uskyldig og uten synd, som Guds Sønn i herlighet, men som en synder som i den grufulle stund på korset måtte rope: «Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?» Han står som en synder som bærer Paulus’ synd på sitt legeme, han som forfulgte Guds menighet over all måte; Peters synder, han som fornektet sin Herre; Davids synder, han som drev hor og myrdet; ja, mine og dine og all verdens synder. For alle de synder som jeg, du og vi alle har gjort og ennå daglig gjør, de er med slik kraft og guddommelig alvor lagt på Kristus, Guds lam, som om han selv skulle ha gjort dem! I den grad er de blitt Kristi egne synder, eller også måtte vi ha gått fortapt!» (Husandaktsboken for 26. mars)
Evangeliet taler om hvordan Gud har handlet med sin egen Sønn, vår stedfortreder. Dommen gikk over Sønnen. Til frelse og evig salighet for alle som tar sin tilflukt til ham. Gud har gitt oss alt med Ham.
”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?» Rom 8:32.
Det er forferdelig å være en synder, som bare har seg selv å regne med når man skal møte himmelens Gud.
Det er salig å være en frelst synder, som hos Jesus har fått forlatelse for all synd og blitt dekket med hans rettferdighet. Ja, det er fantastisk når evangeliet åpenbares for hjertet. Da ser man himmelen åpen!
Skrevet av Göran Holmgren