«For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. » 1Kor 2:2
Her tar Paulus fram kjernen i sin forkynnelse: Jesus Kristus og ham korsfestet!
Finnes det da ikke noe annet – mer positivt – å tale om i kristendommen? Ja, det tror man jo i dag. Det blir fort klart hvis vi legger øret til forkynnelsen i sin alminnelighet. Det er noe annet med Jesus, hevdes det, og så forkynnes en falsk Jesus.
Jeg var i begravelse i et kirkelig forsamlingslokale, og på veggen kunne man lese følgende:
Jesus gir glede.
Jesus gir trygghet.
Jesus gir fellesskap.
Jesus gir… osv.
Ja, dette var vel godt og vel alt sammen, men det var ingenting av dette som ikke Jonas Gahr Støre kunne sagt om sin ideologi: Sosialismen gir… – og så brukt de samme punktene! Jeg vil jo så gjerne ha herlighet i stedet for kors.
Allerede Moses sa til Herren: «La meg få se din herlighet»! Men Herren svarte ham: «Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn. For jeg vil være nådig mot den jeg er nådig imot, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over. Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan seg meg og leve. Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et
sted, still deg der i klippen. Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi. Så vil jeg ta min hånd bort. Da kan du se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se» (2Mos 33:18-23).
Moses fikk se Gud bakfra, og Martin Luther sier at det er dét vi ser på langfredag. Hva ser du der på Golgata? Jo, en fattig snekker fra Nasaret, hårdt torturert, fastspikret på et kors i ufattelige lidelser, helt hjelpeløs. Han kan ikke hjelpe seg selv. Han henger der naken mellom himmel og jord, under
Guds forbannelse. Du ser bare nederlag, svakhet og hjelpeløshet. Det er den mest utsatte, fornedrede og ynkelige situasjon du kan se. Ja, du skulle nok, som så mange andre, ikke en gang orke å se på ham, men vende ditt ansikt bort. Men det er på denne måten at Gud overvinner synd, død og djevel.
Det er seier gjennom nederlag, liv gjennom død, herlighet gjennom kors. Slik viser Gud seg, og slik er
kristenheten i denne verden. Dette er korsteologi. Dette lærer enhver kristen i livet. Dette gjelder også for oss: Motgang, kors og vanskeligheter. Men det kan være uttrykk for Guds største velsignelser!
Det finnes noe vi kaller herlighets-teologi. Det eksisterte også på Paulus´ tid. Han skriver til de troende i Korint:
Når Jesus skal kjøpe seg en brud, er det en høy pris. Det koster hans liv, det koster lidelse og blod. Men han går ikke sin vei. Hans kjærlighet til deg er så stor, at han betaler brudeprisen. Det gjorde han på Golgata.
«Om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne» (2Kor 11:4).
«En annen Jesus.» Det er altså ikke tilstrekkelig at Jesu navn nevnes ofte i en preken. Det kan være en annen Jesus. I disse tilfellene er ikke Jesus Kristus og ham korsfestet sentrum. Da er det en annen Jesus.
Engelen sa til Josef i drømmen: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Mat 1:21b). Dét er hovedsammenfatningen av den sanne Jesus. Vel gjorde han mye annet også, men dette er sentrum. Og for å kunne forlate synder, måtte han lide og dø.
Han måtte betale for synden. Han måtte, som det fremdeles skjer i enkelte land i Afrika, kjøpe seg sin brud. Der kan det hende at når kvinner snakker sammen, så forteller de hverandre hvor mye deres mann betalte for dem. Og den som kostet mest, kan opphøye seg og være stolt, for hennes mann verdsatte henne høyest. Han gikk ikke sin vei og kjøpte en billigere brud, nei han ville ha akkurat henne.
Når Jesus skal kjøpe seg en brud, er det en høy pris. Det koster hans liv, det koster lidelse og blod. Men han går ikke sin vei. Hans kjærlighet til deg er så stor, at han betaler brudeprisen. Det gjorde han på Golgata. Men det som vises, er bare en liten del. Det som er skjult, er den evige straffen for synden. Den ble betalt i et intenst mørke, forlatt av Gud. Den høyeste prisen er gudsforlattheten, som er syndens lønn og straff. Derfor roper Frelseren: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mat 27:46).
Vi kan ikke en gang ane hva det innebærer å være forlatt av Gud i et evig mørke. Det er den ene gangen i fangenskap og korsfestelse, at Jesus roper i fortvilelse.
Vi møter også den store kjærligheten på Golgata, men den er skjult for det ytre øye. Slik er det her i denne verden. Over alt herlig ligger et dekke (Jes 4:5b). Herligheten åpenbares i ringhet. Styrken åpenbares i svakhet. Slik åpenbarer Gud seg – i sin kontrast.
På denne måten åpenbarte Gud seg allerede under ørkenvandringen. Tabernaklet var så fattigslig og uanselig, et gråbrunt, støvete telt! Man måtte gå inn i det aller helligste for å se nådestolen, gullet og kjerubene. Ellers var det skjult. Den som ikke gikk inn, så det aldri.
Så er spørsmålet: Ser du hva som virkelig hender på Golgata? Der ser vi den himmelske kjærlighet, som gir seg selv en brudgom som kjøper sin elskede brud, til den høyeste pris som noen gang er blitt betalt. Men vi ser også Guds uforanderlige rettferdighet, som straffer synden så hårdt, selv når det er hans egen Sønn som bærer den. Han overgir ham til det evige mørke, til pine og død. Han måtte smake syndens forferdelige lønn. Ingenting ettergis.
Ser du at i dette blir Guds Sønn forherliget? Jesus sier, når han taler om sin forestående død: «Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort»! (Joh 12:23b). Ser du? Dette er ikke en annen Jesus. Nei dette er den virkelige, han som kalles Jesus fra Nasaret og som er Guds Sønn! Han er verdens frelser som kjøper sin brud!
Er han din frelser? Han tar nemlig ikke sin brud, som han kjøpte så dyrt, med vold. Hvilken
himmel skulle dét bli? Nei, han vil at bruden skal komme frivillig til ham. Slik lyder innbydelsen til det himmelske bryllupet: «Kom, for alt er ferdig!»