Midt inne i historien om Josef, får vi høre om Juda og Benjamin. Vi leser om dette i første Mosebok (43:7-9). Jakobs sønner har vært en tur nede i Egypt etter korn. På neste reise måtte de ha med seg Benjamin. Jakob vil ikke la den yngste sønnen reise med sine brødre, han var redd han skulle miste ham, for han var så kjær for ham (1Mos 44:20).
Reisen til Egypt var forbundet med mange farer: rovdyr, røvere, uvær m.m. Jakob kunne ikke miste Benjamin (1Mos 44:30-31). Det ville bli hans store sorg. Da trer Juda fram for far og lover at han skal ha med Benjamin tilbake fra Egypt og stille ham fram for hans åsyn. Etter en tid ga Jakob sin tilslutning til dette, og så dro de ned til Egypt etter mer korn.
Hvorfor skriver Moses om dette? Jo, fordi han skrev om Jesus (Joh 5:46). Historien er en lignelse om Kristus. Jakob blir et bilde på Gud Fader. Juda står for Jesus som vår storebror og Benjamin står for oss mennesker som hans yngste bror (Hos 12:11).
Også for Gud var det mange farer når han tenkte på å gjennomføre skaperverket. Vi kunne bli borte for ham for alltid på grunn av syndefallet. Det ville han ikke tåle, for han hadde oss så kjær, slik Jakob hadde Benjamin kjær.
Det ble holdt en rådslutning i himmelen om de skulle gjennomføre skaperverket. Da treder Jesus fram for Gud Fader i himmelen og sier: Send ham med meg! Jeg lover å ta ansvar for ham, jeg skal ha ham med tilbake til deg og stille ham fram for ditt åsyn. Har jeg ham ikke med tilbake, kan du kreve ham av meg. Da ga Gud tillatelse til å gjennomføre skapelsen. Det er blitt sagt at Gud skapte verden og tillot syndefallet i lys av Kristus. Peter skriver i 1Pet 1:20 at Kristus var kjent som det slaktede lam allerede før verdens grunnvoll ble lagt.
Brødrene kom så til Egypt, handlet korn og vendte hjem igjen. Da ble de innhentet av en av tjenerne til Josef som ransaket dem og fant sølvbegeret til Josef øverst i sekken til Benjamin. Han skal da egentlig dø (1Mos 44:9). Det ender med at Benjamin skal bli værende i Egypt som trell. Slik er det også for oss. Vi har syndet og kan derfor ikke komme tilbake til Gud Fader i himmelen. Vi skal være syndens treller hele livet.
Da trer Juda frem for Josef (1Mos 44:18-34), og sier at han har lovet hans far å ha med seg Benjamin hjem igjen. Han hadde tatt på seg å svare for gutten. Juda stiller seg frivillig fram og vil ta Benjamins plass som trell i Egypt, slik at Benjamin kan reise hjem igjen til far. Juda kunne ikke se på den sorg som far ville få dersom Benjamin ikke kom hjem igjen.
Vi har også en bror som har lovet Gud Fader å ha oss med hjem til himmelen. Da det gjaldt som mest, tok Jesus ansvar og steg fram og sa: «Ta meg, la disse gå fri!» (Joh 18:8). Så ble han bundet og ført til Golgata, hvor han tok straffen for vår synd fullt ut. Så kan du og jeg ved troen på Kristus komme til Gud Fader i himmelen.
Juda betyr «ham ved hvem Herren prises», eller «den lovpriste». Det passer på Jesus. Benjamin betyr «lykkens sønn». Det passer på de troende. Det er også dette historien om Juda og Benjamin sier oss.
«Kristus i første Mosebok»,
serien forts. i neste nr.