Epilog
Intensjonen med disse småstykkene om Kristus i første Mosebok (som har stått i L&E fra nr. 4/2018 til 2/2020), er å vise at Moses skrev om Kristus, slik Jesus sier det i Johannesevangeliet:
«Hadde dere trodd Moses, da hadde dere trodd meg, for det er om meg han har skrevet, men tror dere ikke hans skrifter, hvorledes kan dere da tro mine ord?» (5:46).
Jødene leste historien i Det gamle testamente (GT) uten å se at det også var en lignelse (Hos 12:11) om Kristus, en dypere mening som Paulus sier (Gal 4:24). De så ikke at Adam var et forbilde på Kristus (Rom 5:14), de så ikke at mannaen var et bilde på Kristus, himmelbrødet (Joh 6:48). De så ikke at offerdyret var et forbilde på Kristus (Joh 1:29). Leser vi også GT slik, uten å se Kristus, går vi glipp av store velsignelser. Det nye testamente (NT) har mange henvisninger til GT, som nettopp viser at GT skal leses i lys av Kristus (Luk 24:25-27; 24:44-45).
GTs historie er som biter i et puslespill, som både enkeltvis forkynner Kristus, men som også samlet danner et stort og herlig bilde av ham. Ifølge Jesu ord i Matteusevangeliet (5:17-18) handler det om ham ned til den minste tøddel.
Stykkene om Kristus i første Mosebok er ensidig skrevet, kun med Kristus for øyet. Andre sannheter som formidles i historien er ikke blitt nevneverdig omtalt. Men det er viktig at vi i vår bibellesning og forkynnelse tar med hele sannheten i GT. NT sier at jødenes historie er forbilder for oss, for at vi ikke
skal ha lyst til det onde slik de hadde det. Det er skrevet til formaning for oss (1.Kor 10:6 og 11).
Historien om Esau og Jakob bruker Hebreerbrevet (12:16-17) som advarsel til oss mot å selge vår førstefødselsrett, slik Esau gjorde. Abels offer sier oss at dersom jeg ikke har samme tro og offer som ham, er jeg under Guds vrede. Omskjærelsen forkynner også at blir vi ikke omskåret av Ånden i hjertet (Rom 2:29), skal vi utryddes av Guds menighet (1Mos 17:14). Slik kunne vi fortsette med historien i GT.
Carl Fr. Wisløff har sagt: «Menneskene vet ikke å stille det rette spørsmålet. Derfor må forkynnelsen være slik at folket lærer å stille nettopp det. Og det rette spørsmålet er: Hvordan skal jeg bli frelst? Da får jeg bruk for Bibelens Kristus».
Det er derfor viktig at hele Guds råd til frelse forkynnes. Vi trenger hele Skriften (2Tim 3:15-17) – den gjør oss vis til frelse ved troen på Jesus, slik at det Guds menneske kan være fullstendig, dugelig til all god gjerning.
Når Ordet får lyde rett blir det alvor. Jeg får se meg selv i Guds lys – jeg er under hans dom. Jeg må bli frelst! Da er det stort å høre at historien også er en lignelse (Hos 12:11) som kaster lys over Kristus og hans fullbrakte frelse, slik vi ser den i NT.
Det brant i Emmausvandrernes hjerter da Jesus utla for dem hva Moses, profetene og skriftene hadde sagt om ham (Luk 24:27-32). Og han opplot disiplenes forstand så de forsto skriftene (Luk 24:45). «De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede og de var alltid i templet og lovet og priste Gud» (Luk 24:52-53).
Salme 119:18 sier: «Lat opp mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov (GT)».
