«Men det var noen menn som var blitt urene ved et lik, så de ikke kunne holde påske den dagen. Disse menn trådte samme dag fram for Moses og Aron, og de sa til ham: Vi er blitt urene ved et lik. Hvorfor skal vi bli nektet å bære fram Herrens offer til fastsatt tid sammen med de andre Israels barn?» 4 Mos 9:6-7
Det kom noen menn som var urene, men som ville holde påske tross sin urenhet. Moses vender seg til Herren og får dette svaret: «Tal til Israels barn og si: Om noen blant dere eller blant deres etterkommere er blitt urene ved et lik eller en lang reise, skal han likevel holde påske for Herren» (9:9-10).
Først skal vi merke oss at når Herren gir forskrifter om de ulike offer, så er det ikke bare til prestene, for at de skal vite hva de skal gjøre. Men han vil også at folket skal få høre om offerets betydning, om urenhet og rensing, om synd og nåde! «Tal til Israels barn!» Det var noe som skulle sies til dem.
For det andre, og det som ble slik til trøst for meg, er det svaret som disse urene stakkarene fikk: – Dersom noen blant dere er blitt urene (…), kan han likevel få delta i Herrens påskehøytid. Jeg får komme med min synd til det blod som renser fra all synd.
Martin Luther skriver om dette i katekismen, angående nattverden: – Jeg ville så gjerne være verdig, men jeg kommer ikke på grunn av min verdighet, men alene på ditt ord, fordi du har befalt det og jeg gjerne vil være din disippel, men når det gjelder min verdighet får det siden bare gå som det kan!
Gud har innstiftet sine sakramenter for fattige, elendige mennesker, for dem som lengter etter nåde og syndenes forlatelse! Gud har gitt deg sine ord og sine løfter for at dommen skulle ramme Guds Lam i stedet for deg! Ja, han kaller deg, du urene og uverdige menneske, til renselse: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jes 1:18).
Tenk så stort, at Gud for Jesu skyld vil ta imot deg, fortapte og fordømte menneske, slik at du blir et kongebarn, en Jesu medarving og bror av bare nåde! Men dette er ikke så enkelt å ta imot, for det er så lett at vi ser mer på oss selv enn på Kristi ord. For av naturen vil vi gjerne ha det slik at vi kan bygge på vår egen fortjeneste. Ja, det finnes også dem som holder påske på et falskt grunnlag, for de kommer ikke som syndere som har bruk for nåde.
Mange tror at de er rene bare de tar imot nattverden på en høytidelig måte, ved å skikke seg vel og oppføre seg som gode kristne. Men de har ingen anger og heller ingen sann tro på Guds nåde som alene gir håp for saligheten. Om dem heter det i det samme kapittelet som innledningsversene er hentet fra: «Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar fram Herrens offer til fastsatt tid. Den mannen skal lide for sin synd» (4 Mos 9:13).
Det er bare disse to veiene som finnes: Enten å bekjenne sin urenhet og uverdighet og få alt av nåde, eller å beholde sin egen ære og så bli stilt innefor Guds fullkomne målestokk med sitt liv, og selv
svare for sin synd. Den siste fører til fortapelsen, selv om den kan se fin og from ut, ja også om det mennesket tror seg å være på himmelveien med all sin selvlagde kristendom! På den første veien går
den som har mistet troen på sin egen kristendom og griper om Kristus alene. Den troen holder, for Jesus, og bare Jesus, er den grunn som holder i liv og død.