«Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt! Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! Og kysset ham.» Mark 14:43-45
En av de tolv
Judas, en av de tolv. Hvordan ble han det? Ser vi i Lukasevangeliet (6:12-13) forstår vi at han var i flokken av disipler, mennesker som hadde et så nært forhold til Jesus at de fulgte ham. Det var mange som trodde på Jesus, de ville høre ham, de var grepet og dratt mot ham. Det var kvinner og menn, en stor flokk. Av disse valgte Jesus ut tolv menn som han også kalte apostler. En av dem var Judas Iskariot. Det begynte godt for ham også.
Hvordan kan det da ha seg at han blir en forræder? Hva har skjedd? Bibelen gir oss noen glimt inn i Judas sitt liv som forteller oss det. Det står i Johannesevangeliet (12:6): – Han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av den. Har det noe å si for forholdet til Jesus, kunne han ikke være en like bra kristen for det? Nei, det er umulig!
Deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, står det i Jesaja 59:2. Den har gjort skilsmisse, står det i en eldre oversettelse. Og i Efeserbrevet (5:5) leser vi: «Ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike».
Forførelsen
Den store faren og forførelsen ved synden er at det vi føler og opplever når vi synder, er med og former vårt syn og våre tanker.
Det føles godt å lyve når det vi sier er med å fremheve oss selv, eller dekker over skam og skyld. Det føles godt å baktale, å lyve og tale nedsettende om en person som vi har noe imot. Det føles godt når vi setter våre egne interesser foran andres, når egoismen får råde. Jeg, meg og meg selv. Det føles godt å stjele når det fører til at vi skaffer oss noe vi har lyst på, penger eller en gjenstand, noe som er til vår fordel.
Det var slik det begynte for Judas. Derfor ligger det så snublende nær å rettferdiggjøre uretten, forklare som rett for oss selv og andre det som er synd. Så fortsetter vi uten omvendelse, uten å legge det av, ja, uten å være oss det bevisst. Er det slik med oss, da er vi på vei til å bli skilt fra Jesus.
Her står Jesus i en flokk mennesker. Noen av dem var hans egne disipler, hans venner. Men noen var fiender, og blant dem Judas. Slik står de på hver sin side, høyre og venstre, forbannet eller velsignet, for tid og evighet – hvilket alvor!
Slik er det for oss alle. Vi er alle utsatt, svake og i fare. Finnes det et område i livet vårt hvor synd og urett er rettferdiggjort og skjult, unndratt lyset og omvendelsen? Det kan ha blitt til en skjult forherdelse fordi vi har sovnet inn. De syndige handlinger plager oss ikke, de lever i fred. Da er vi i samme forferdelige situasjon som Judas. Forherdet ved syndens svik (Heb 3:13).
Se hva som hadde skjedd med Judas! Han kunne kysse Jesus da han forrådte ham. Det var hån og forakt, ja triumf i dette kysset.
Det er rystende og grufullt at en disippel kan komme dit hen. Da han kysset ham, sa Jesus: «Venn, hvorfor er du her?» Det var ord i kjærlighet for å vekke ham til anger og omvendelse. Men de nådde ikke inn.
Forherdelsen
Noe hadde skjedd tidligere den kvelden. Vi leser om det i versene 18-21. Mens de satt til bords og spiste, sier Jesus til dem i stort alvor: «En av dere skal forråde meg». Det står i Johannesevangeliet (13:21) at han ble rystet i ånden.
Han ble opprørt av sterke følelser med forferdelse, alvor og sorg. Det var Jesu reaksjon, mens Judas viste ikke noe tegn til at dette berørte ham. Ingen kunne merke noe slik at de forsto at det var han. Ja, det står i Matteusevangeliet (26:25) at Judas også sa: – Det er vel ikke meg? Så forherdet! Ingen anger til omvendelse, ingen bønn om redning, ingen sunn følelse av sorg og skrekk over det han hadde gjort og besluttet. Ingen sannhets erkjennelse, ingen evne til å angre og vende om.
Det var stengt for Jesus, åpent for djevelen, som fòr inn i ham og tok full kontroll over hans sjel og sinn, en følge av den forherdelsesprosessen som hadde foregått i ham.
Jesus skulle og måtte gå bort, lide og dø, for på den tredje dagen å stå opp igjen. Det var derfor han kom, bare slik kunne han bli vår frelser. Men allikevel hadde han som forrådte ham et eget ansvar for sitt liv og for sine handlinger. Det var ingen unnskyldning for Judas, at dette var noe som bare måtte skje. Det var ikke slik at Judas måtte gjøre dette for Jesu skyld. Judas gikk en vei som førte dit, det var frafallets vei, han ble forherdet ved syndens svik!
Ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Følgene av det var så forferdelige at det hadde vært godt for ham selv om han aldri var født.
Slik har vi alle et ansvar for oss selv og vårt liv. Hvordan forholder vi oss til det som er synd i livet vårt? Vi må leve i lyset! Gud er lys, og vi må vandre i lyset, likesom han er i lyset.
Våkn opp!
Det står i Efeserbrevet (5:14): «Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg». Å våkne, er å komme til bevisst-het, til sannhets erkjennelse om oss selv. Det er i Guds lys å få se det som er synd i livet vårt. Å stå opp, det er å vende om fra våre synder, vende om og bekjenne.
Da skal Jesus lyse for deg! Han lyser for oss, fordi «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd» (Joh 1:7), og i denne renselse skjer forløsningen, en utfrielse fra vår skyld, og syndens lønn, som er døden. Han lyser for oss, for i forløsningen skjer det også en utfrielse. Vi blir frigjort fra å være syndens treller. Ikke slik at synden og kjødet blir tatt bort, heller ikke at vi blir herre over synden i livet vårt.
Jesus sier: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» (Joh 8:36). Det betyr at vi blir frigjort til å være hans. Han kan seire over syndens makt i livet vårt, så vi ikke skal tjene synden. Vi kan ikke, men han kan.
Kristus skal lyse for deg! Det er et liv i lyset, med bekjennelse, renselse og utfrielse. Ikke som tre trinn mot en høyere åndelighet. Men alt dette er noe vi får leve i hver dag, samtidig. Det blir aldri slutt på at vi synder, men vi bekjenner og han renser. Vi blir aldri ferdig med synden i kjødet, men han utfrir! Til vår frelse. Halleluja!
