Mange mennesker frykter. Tar vi dagens hendelser i betraktning er det ikke så rart. Så mye skjer omkring oss, og vi blir både redde og engstelige. Hva er det neste som skal skje, eller rammer det meg eller min familie? For tiden er koronaviruset et samtaleemne for de fleste mennesker, og regjeringen vår har anbefalt forhåndsregler, som det anbefales sterkt å overholde.
Guds ord
Guds Ord taler også om frykt. Først og fremst å frykte Gud. Mange taler likevel som om at vi som Guds barn ikke har noen grunn til å frykte Gud. Det er nærmest i strid med allmenn oppfattelse av kristendom, at vi som et Guds barn skulle frykte Gud. Leser vi i Guds ord taler det annerledes om frykt. Ja, det taler likefrem om å lære å frykte Gud (Salme 34,12). Og i Romerne 3 tales det om menneskers manglende søken etter Gud: Ikke én som søker Gud,og i vers 18: Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. Her ser vi at den manglende gudsfrykt egentlig er ulydighet mot Gud og ringeakt av hans ord.
Et godt land
Vi lever i et godt land og har mye å takke Gud for. Men når vi tenker på våre leders anbefaling i en kritisk situasjon, som den vi opplever nå i forbindelse med koronaviruset, er det allikevel litt beskjemmende at vi står over for statsledere som overhodet ikke har Gud i tankene. De gjør mye ut av at vi skal ta tingene alvorlig og passe godt på hverandre. De skisserer for oss, at om det verst tenkelige skulle skje, vil det bli tatt i bruk midler som de fleste ikke vil bli glade over. Men ikke et eneste ord om den Gud som vi har over oss. I sannhet lever vi i et gudløst land, selv om vi daglig opplever vårt lands mange og forunderlige goder.
Miste livet
Vi er alle redde for å miste det liv vi daglig lever sammen med andre, ikke minst det vi lever sammen med våre kjære. Og av den grunn kommer vi også til å frykte døden. I Lukas 12 sier Jesus i vers 4 og 5:
«Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.»
Å bli slått i hjel av et virus eller noe annet er sånn sett ikke det verste som kan skje. Men å bli kastet i helvete av den levende og hellige Gud, det er forferdelig. Frykter vi for det? En av våre gamle predikanter nevnte ofte at dette med å dø ikke er noen katastrofe. Og det er jo sant, men å bli kastet i helvete – av Gud, det er det mest forferdelige som kan skje. Ikke underlig at den samme Gud igjen og igjen oppfordrer oss alle til å søke Ham, mens Han søker oss.
Gud er sterkere
Leser vi vår bibel med omtanke kan vi ikke unngå å legge merke til at alle destruktive krefter med sjelefienden i front, er noe vi ikke skal undervurdere. Djevelen er oss ofte for sterk, og vi lider mange nederlag. Men som et Guds barn tilhører du og jeg Én som er sterkere enn vår motstander. Og ikke nok med det, Jesus har beseiret ham på det kors som ble reist utenfor Jerusalem. Her finnes all vår trøst og all vår hjelp imot både frykt og nederlag og virus og alt annet som kan gjøre oss mennesker engstelige og urolige.
Den andre siden
Vi vet ingenting om fremtiden. Det tales mye om den andre siden av koronakrisen. Vi vet ingenting om det kommer en annen side av denne krisen. Alt ligger i Guds hånd, og vi må alle be om at det som nå er skjedd må tale sitt alvorlige språk til oss om å vende om fra det liv vi har tatt for gitt, og som vi nærmest har levd som om vi eide hele verden.
Jesu blod
Krisen er Guds kall til oss. Vende oss bort fra våre synder, bekjenne dem for Gud og ta imot Jesus, som vår Frelser. Det eneste middel mot alle kriser, alle synder og alle nederlag i et menneskeliv er Jesu blod. Ingenting er så forunderlig som det. Gud har sendt sin egen Sønn til denne verden for å redde oss ut av fortapelsen. Han har kalt oss så lenge, men for de fleste har kallet blitt overhørt. Måtte vi ikke fortsette med det, men derimot takke ham for at han også nå kaller på oss, for å berge oss hjem til sin himmel.
Vandre i lyset
1. Joh. 1,7:
«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»
Å vandre i lyset er å gå til Jesus og bekjenne sine synder. Sin likegyldighet, sin egoisme, sin lengsel og begeistring for denne verden som ligger i det onde, og som jeg i alt for høy grad har søkt for å tilfredsstille alt det som er meg til behag.
Fremtiden
Fremtiden kjenner vi ikke og har aldri kjent den. Det er kun Gud som kjenner den. Og nettopp fordi han kjenner den, vil han lede oss inn på den rette vei mot det mål han har satt for enhver som tror på Jesus. Måtte vi høre hva han sier til oss i sitt ord.
Skrevet av Asger Jensen