Bibelen er klar på at ingen syndere kommer inn i himmelen. «Uten at dere omvender dere og blir som barn kommer dere slett ikke inn i himlenes rike», sa Jesus. «Utenfor er hundene (de urene), trollmennene, de som driver hor, drapsmenn, avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn».
Det er vårt syndige hjerte som stenger oss ute fra himmelen. Vårt liv viser oss at vi er onde i hjertet. Var vi gode, ville vi ha elsket Gud over alle ting, og vi ville ha sagt nei til alt som var ondt. Og vi ville sagt ja, og gjort etter Guds gode vilje i budene og formaningene. Vi hadde elsket vår neste som oss selv – og alltid søkt og gjort det som var til hans beste.
Bibelen sier at vi er døde i synder og overtredelser for Gud. Vi er altså borte fra Gud, slik våre døde er borte fra oss. Alle har vi vendt oss bort fra Gud og hans gode og rettferdige lover. Ingen av oss er i stand til å gjøre det som er godt i hans øyne. Vi lyver – små og store løgner, vi baktaler. Vi er sure
og dreper andre med ord og handling. Ingen av oss frykter Gud. Nei, intet menneske er rettferdig for Gud og skikket til å komme inn i hans himmel.
Vi må fødes på ny for å komme til himmelen. Vi må bli levende igjen for Gud, bli mennesker med et godt hjerte og et rent sinn som vil og gjør det gode. Derfor lyder Guds ord til oss: «Vend om fra deres
onde vei! Bedre deres veier og gjerninger!» «Hold opp å gjøre det som er ondt, legg vinn på å gjøre det gode, det som er rett!» «Omvend deg, for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.»
Gud kaller oss til omvendelse, dvs. sinnsforandring. Hvorfor det? Jo, for at vi skal lære vårt syndeforderv å kjenne. Gud ga oss derfor loven, som viser oss hans hellige og rene vilje med våre liv. Når vi da bryter loven, ser vi vår synd. Vi blir lovovertredere – vi synder mot Gud. Loven opplyser oss og viser oss vår sanne tilstand. Den er vi nemlig ikke klar over. Vi ser ikke at vi er onde i våre hjerter og at vi synder mot mennesker og mot Gud. Vi vet ikke at vi er fortapte og stengt ute fra himmelen. Vi tror ikke vi er så onde som det Gud ser vi er.
Når vi så hører kallet til omvendelse og følger det, vil vi etter hvert erfare at Gud har rett. Vi er onde i våre hjerter og gjør det som er ondt. Vi er treller av synden – fortapelsens barn. Himmelen er stengt for oss. Først nå ser vi sant på oss selv og vår situasjon. Da blir det syndenød, og vi får behov for frelse, for vi kan ikke bli i våre synder, de fører oss til den evige fortapelse. Men loven kan jo ikke frelse oss? Det er sant. Men ingen trenger Guds frelse hvis de ikke ser at de er fortapte. Det er bare
den syke som trenger lege, og det er bare loven som kan vise oss det.
Loven skal bringe deg til sannhets erkjennelse om deg selv. Den skal vise deg at du trenger å bli født på ny. Du må få et nytt hjerte som elsker Gud og dine medmennesker – og som har sin lyst i Herrens lov. Loven skal virke behov for Guds uforskyldte nåde, men også vise deg din uverdighet til den.
I Lukasevangeliet (15) forteller Jesus om en far som hadde to sønner. Den eldste var hjemme hos far og tjente ham. Det viste seg at han hadde et ondt hjerte, han elsket ikke. Når broren, som hadde levd et så dårlig liv, ble gjeninnsatt i barnekåret, ble han sint. Broren fortjente ikke det, det var urettferdig
av far å gjøre det. Fars vennlighet og gode ord ville han ikke høre på. Han var sur på faren og broren og ble værende utenfor. Han så ikke sitt onde hjerte.
Den yngste sønnen derimot, kom til erkjennelse av hvordan han hadde oppført seg. Han hadde vært så misfornøyd med far og Gud. Men så kom han til seg selv. Da så han det han ikke hadde sett før, det var han som hadde vært vanskelig og syndet mot far og Gud. Å, hvor blind han hadde vært. Han hadde virkelig vært en dårlig sønn, egoistisk og levd sitt eget liv. Nå så han nedverdigelsen han var kommet i, han levde blant griser. Her kunne han ikke bli, det ville ende med døden.
Det var bare et alternativ, i sin store nød og skam stod han opp for å gå hjem til far å be om nåde. Han måtte berge livet. Slik blir det når et menneske kommer til seg selv, når loven får opplyse hjertet. Da
ser en at en er ond helt igjennom, en syndens trell og en må bli frelst.
Han var slett ikke verdig til å bli gjeninnsatt i barnekåret hos far, slik han hadde oppført seg. Likevel forteller Jesus at faren stod og så etter ham – om han ikke snart kom hjem. Da faren ser ham komme på vegen hjemover, springer han ham i møte, kaster seg om halsen på ham og kysser ham. Han ble så glad da sønnen kom hjem. Slik står også Gud og ser etter om det ikke kommer noen syndere hjem fra fortapelsens vei.
Hva gjorde så far? Han fant frem den beste kledningen til ham. Det er Guds rettferdighet ved troen på Jesus. Han fikk også ring på fingeren, slik alle gutter av rikmenn hadde. Det er bilde på Den Hellige
Ånd som pant på arven han skulle få. Og så fikk han sko på føttene, som er bilde på en ferdighet til kamp som fredens evangelium gir – en kamp for fred, sannhet og rettferdighet. Gjøkalven ble slaktet og det ble fest. Å hvor glade de var, sønnen som var død og tapt, var blitt levende igjen og funnet.
Far gjorde ham skikket til å være hans sønn. Først ble de gamle og skitne klærne tatt av ham. Så ble han vasket ren. Deretter ble han kledd i den beste kledningen, fikk ring på fingeren og sko på føttene. Alt dette var av nåde, fordi faren var god, han elsket ham. Sønnen ble gjort verdig til å være sønn
igjen. Hans fortid var nå helt skjult, der han gikk i den beste kledningen med ring og sko. Det er som om han ikke hadde vært borte fra far og levd et dårlig liv, men alltid vært hjemme og tjent far med glede.
Å hvor glad han var for at far hadde tatt imot ham og innsatt ham i barnekåret. Nå så han hvor god faren var, og han ville være hos ham og tjene ham av fri vilje, det var hans lyst. Det var fars kjærlighet og barmhjertighet som forandret hans hjerte og sinn, som omvendte ham. Han var blitt et nytt
menneske.
Så spørs det hvem av disse to sønnene du er lik? Er du lik den eldste sønnen som tjener hjemme hos din far og ikke ser din synd, bare de andres synd. Du trenger ikke omvendelse og nåde. Da er du utenfor Guds rike. Du er på vei til den evige fortapelse uten at du vet om det. Guds gode ord og
kjærlighet til deg blir ikke til sinnsforandring (omvendelse og frelse) for deg. Du elsker ikke Gud og dine medmennesker. Du er borte fra Gud, enda du er så nær.
Eller er du lik den yngste gutten, han som kom til seg selv? Du ser din synd, du synder mot Gud og dine medmennesker. Du er fortapt. Du sitter midt i «grisebingen» – i synder og overtredelser. Du ser at du er uverdig og uskikket for himmelen. Likevel, du må bli frelst! I din nød bryter du opp, vender
deg bort fra synden og går til Gud. Han tar imot deg og kler deg uforskyldt i Jesu rettferdighet. Du får tro deg frelst. Da ser du Guds godhet mot deg, og du priser ham for frelsen. Ditt hjerte er blitt forandret, du elsker far og hans tjenere og tjener dem med glede.
Nå er du skikket for Guds rike på jord og til å komme inn i himmelen. Du er blitt et nytt menneske. Det du ikke klarte og det loven ikke klarte – å omvende deg, det klarte evangeliet om Jesus. Ved at du ble ikledd Jesu rettferdighet av nåde, ble du født på ny. Du fikk et nytt hjerte og et nytt sinn.
Din synd er slettet ut for alltid. Nå elsker du Herren og lever for ham. I Jesus har Gud gjort deg skikket for sitt rike.
NB! En sann kristen lever sitt liv i spenningsfeltet mellom lov og evangelium. Loven avslører hans synd om igjen og om igjen, fordømmer ham og slår ham ihjel. Han er fortapt. Da blir evangeliet om Jesus til stor glede for ham, det gir ham visshet om syndenes forlatelse og frigjør ham fra fordømmelsen og dommen. Han er ikke under loven, men under Guds nåde.
Men vil du ikke høre loven og omvende deg, kan du ikke bli frelst. Du er lik den eldste sønnen som ikke arver himlenes rike. Det er bare den som loven får knuse og slå ihjel, evangeliet kan frelse. Du er under loven uten å vite det. Evangeliet blir ikke det glade budskapet som rettferdiggjør og helliggjør
deg for Gud. Du er uskikket for Guds rike.
«Alle har syndet og mangler ære hos Gud, og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus». I Jesus har Gud gjort deg skikket til å få del i Guds rike.