«Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. – Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, hans kal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.» Joh 14:23;26
Hvorfor har kirkens fedre valgt akkurat dette ordet som prekentekst på pinsedag?
For pinsedag – det var jo den dagen da Ånden kom ned over apostlene i et veldig vær; tunger av ild
satte seg på apostlenes hoder, og de talte Guds ord med kraft. Alle hørte Guds ord i sitt eget tungemål! Tre tusen mennesker ble døpt på samme dag!
Veldige hendelser! Og så leser vi på pinsedag den stillferdige teksten som vi har for oss. Er det ikke litt underlig? Jeg tror ikke det. Teksten passer i virkeligheten veldig bra.
Hva er pinse? Det er den festen i kirkeåret da vi særlig skulle tale om hva Ånden gjør. Skal vi da bare tale om svære hendelser. Vil pinse si at tunger av ild og tale i tunger er de viktigste tegn på at Ånden kommer? Vår tekst i dag handler om å elske Jesus og gjøre hans vilje. Troen og kjærligheten er det store tema på pinsedag.
Min Far og jeg skal komme og ta bolig hos dere, sier Jesus. Det er Åndens gjerning. Den Hellige Ånd
forklarer ordet om Jesus for oss og minner oss om hva han har sagt. Ånden gjør Jesus stor for oss (Joh 16:14). Han gir hjertet kraft og evne til å tro på ham. Ja, troen og kjærligheten, det er Åndens gjerning – og den skjer ved evangeliet om Jesus.
Store og spesielle ting kan skje i Åndens kraft når og hvor Herren vil. Vi takker ham når det skjer. Men da skjer det til ære for Jesus, ikke for oss.
Utdrag fra «Daglig brød»,
Lunde Forlag, Oslo 1981