«For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» (Heb 10:37-39)
Jesus kom, han kommer og han skal komme igjen.
Han kom i «tidens fylde» og ble verdens frelser. Det har skjedd og er historisk bevitnet. Hele tidsregningen vår er innrettet etter hans komme. Han kommer til oss gjennom sitt Ord når vi leser og hører det. Og han skal komme igjen slik som han fòr opp til himmelen.
Forventningen om at Jesus skal komme igjen er liten og snart fraværende hos oss. I vekkelsesfattige tider snakkes det lite om himmelen.
I vår første tid som misjonærer i Bolivia fikk vi ofte spørsmål om Jesu gjenkomst og om det som skal skje etter dette livet.
– Når kommer Jesus igjen, og hva med himmelen? Hvordan kan jeg komme dit? Kan du fortelle meg mer om hvordan det blir? Og hvordan skal jeg få med meg flere dit?
Det er tankevekkende at vi kristne i Norge er så lite opptatt av himmelen. Vi har blitt mer jordvendte og så lite himmelvendte. Det er stor fare på ferde. For Jesus kommer snart. Han kommer brått og uventet.
Ennå er det bare en ganske liten stund, sier Hebreerbrevets forfatter. Hans komme er nært forestående.
Det er sikkert at Jesus kommer igjen. Bibelen sier det. Hva mennesket tror og mener om den sak betyr mindre. For det Gud har sagt, står ved lag. Mennesket derimot, er lite å stole på, sier Skriften:
«Ja, sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid» (Jes 40:7b-8).
Det er to utganger på livet. Bibelen taler sant. Det er en himmel å vinne og en fortapelse å unnfly.
Mange tror og lever som om Jesus ikke kommer. Det har gått så lang tid siden det ble sagt at han kommer, så det er ingen ting å frykte. Han kommer nok ikke. Men den eneste grunnen til at Jesus venter med å komme, er at han vil at «huset skal bli fullt» og at så mange som mulig skal ta imot ham til frelse. Derfor venter han i langmodighet.
Men han kommer. Guds barn skal rykkes opp med ham:
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord. Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna» (1Tes 4:16-5:3).
Det er mange som unndrar seg og går fortapt. Du må ikke være blant dem, men komme i et rett forhold til Jesus her i tiden, før det blir for sent. Du lærer Jesus å kjenne gjennom Ordet. Gjennom å høre ordet om Jesus kommer troen. «Men den rettferdige av tro skal leve», sier Guds ord.
– Men hva skal jeg tro og hvem skal jeg tro på? sier mange. Det er så mange forskjellige røster i dag.
– Du skal tro på Bibelen. Der møter du Jesus fra Nasaret, Bibelens Jesus. Ham kan du tro på, for han er Sannheten og den eneste du kan ha tillit til. Han er den mest tillitvekkende person som noen gang har levd. Når du lærer ham å kjenne møter du en person som vet alt om deg, og som elsket deg så høyt at han gav sitt liv for å frelse deg. Å tro på ham er det samme som å fatte tillit til ham. Det skjer ved at du kapitulerer og innrømmer sannheten om deg selv – og tar imot Jesus slik at han får flytte inn hos deg.
Dette er ikke noe mindre enn å gå over fra død til liv, sier Jesus:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5:24).
Jesus sammenligner det å komme til troen med å gå inn gjennom den trange port. Det er mange, sier Jesus, som ikke finner den. Et annet sted sier han at det er som å gå gjennom et nåløye. Med det vil han ha sagt at det er umulig for mennesket å bli frelst dersom det vil ha med noe av sitt eget. Det er redningsløst fortapt i seg selv. Når mange unndrar seg og går fortapt, er det fordi de ikke vil «miste seg selv».
Lykkelig er den som har mistet troen på seg selv og alt sitt lovstrev og som har funnet livet i troen på Jesus, Guds Sønn, det som du får uforskyldt av bare nåde.
Men vi er ikke av dem som unndrar oss, fortsetter denne teksten, men av dem som tror til sjelens frelse. Ja, måtte det være sant om deg og meg!
Skrevet av Ingar Gangås