Tenk om vi fikk høre at et eller annet sted stod det en Guds engel og talte! Ville vi ikke da skynde oss, om vi så måtte krype dit på våre knær?
Og hvis vi på vei dit møtte en skare av mennesker som allerede var på vei tilbake, som sa: «Dere kommer for sent. På lysende vinger steg engelen opp igjen til himmelen», ville vi ikke da innstendig be dem fortelle noe de kunne huske han hadde sagt?
Og hvis de så sa: «Jo, her har vi hele talen hans nedskrevet», ville vi ikke da gi alt for å få se og høre den? Men nå har jo dette virkelig skjedd. Gud selv har jo talt i hjem og i templer, dels gjennom engler og profeter, og så til sist gjennom Sønnen.
Og disse ordene har vi i Den Hellige Skrift: Bibelen. Det er ikke dikt, men guddommelig sannhet.
Skulle vi ikke da inderlig elske, ære og flittig studere Guds ord!
Som keiser Teodosius; skrive av Bibelen med gullbokstaver – eller enda bedre: Skrive dem dypt inn i
våre hjerter! Og så ved Guds nåde få tro Guds ord, lyde Ordet, og bli i Ordet helt til vi dør.
Carl Olof Rosenius,
Utdrag fra «Veiledning til fred»,
Arven Forlag, Mandal.
www.arven.net