«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» Åp 7:14
Allehelgensdag viser oss døren til himmelen på klem. Vi ser den store hvite flokk og hører den nye sangen. På Sions berg bølger skarene. Alle er salige, hellige. De er kledd i helgenenes hvite silke, med livets krone på sitt hode og palmegrener i sine hender.
Men de er ikke alle like. Vi kjenner våre kjære igjen. Nå er de forklaret for evig. Alt det gamle er forsvunnet. Sorgen, nøden, sukket, ja, tårene er ikke mer. Her er bare salighet.
Over dem alle står skrevet: de har seiret. De kom fra troens strid. De hadde de samme vanskeligheter å kjempe med, de som vi, det samme bedrageriske hjerte, den samme onde vilje. Men de seiret i kraft av Lammets blod.
De måtte sette alt inn, om de skulle nå målet. Det må vi også. Våre betenkeligheter, vår makelighet, vår menneskefrykt må vi bryte med og overgi oss helt til Gud.
Striden kan bli hard, men målet er verd alt. Det er i kraft av Lammets blod du skal seire. Ikke i kraft av din egen dugelighet.
«Stille stunder på veien hjem»,
Luther Forlag, 1977