Det sies at en indianer på krigsstien aldri sover på mer enn ett øye! Han vil alltid vite om enhver fiende som nærmer seg.
En kristen er alltid på «krigsstien» mot ondskap og synd mot Kristus. La oss gjøre som indianeren. La oss aldri sove!
Den som sover er uvitende om faren. En ikke-kristen sover ofte så tungt, at han ikke vet at han går fortapt. Han vet heller ikke at Gud er nær. Andre unge blir kristne. De forteller at livet ble helt nytt. De har fått en ny glede og en ny kraft. Men de som sover kan tørste etter det nye livet uten å vite at den levende kilde er like nær som luften de ånder inn. De sover.
Den danske tenker, Søren Kierkegaard, har tenkt seg verdens undergang som en sirkusforestilling, der mange mennesker er samlet. Plutselig blir det brann bak kulissene. Klovnen kommer løpende inn på scenen og roper: Brann! Men straks de ser ham, begynner de å le. Han blir fortvilet og forteller dem at det er alvor. De må redde seg. Det er virkelig brann. Publikum bare ler.
Slik tenker Kierkegaard seg at verden skal gå under en gang, mens menneskene bare tror at det er en vits. Uvitenhetens søvn er livsfarlig for sjelen. Er du en våken kristen, så våkn opp før det er for sent! «La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue» (1Tes 5:6).
Fra andaktsboken «I lyset»
Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
Krist lyser for deg!
Opp, ser du ei dagen
som stråler og gløder
med lys på din vei!
Nå sov ikke lenger,
snart over deg henger
en mørkere natt,
om straks du ei favner din skatt.
M. B. Landstad. Sb 228:1