Jeg vil hilse dere med den fred som bare vår frelser, Jesus Kristus, kan gi.
Mitt navn er Carmen Rosado, jeg er gift (med Gonzalo Ascarruns, med-arbeider i «Såmannen». Red anm.), har to barn som snart er ungdommer, er utdannet jurist, men har ikke praktisert yrket siden jeg giftet meg, og jeg bor i Sucre, Bolivias konstitusjonelle hovedstad.
Jeg var så heldig å vokse opp i en kristen heim, som fjerde jente og med åtte eldre brødre. Allerede åtte år gammel tok jeg imot Jesus, men det skulle gå mange år før jeg endelig fikk se inn i evangeliet.
Fra barnsben av lærte jeg bibelhistorie, jeg leste i Bibelen og jeg deltok på møter. Men etter hvert kjente jeg på en tomhet i mitt indre. Jeg fryktet for døden, for jeg var slett ikke trygg på at jeg var en sann kristen. Gud var for meg en rettferdig Gud som så all min synd, alle mine feiltak og alle mine mangler. Bare noen få ganger innimellom hadde jeg en følelse av at jeg nok var en kristen allikevel.
Men en dag kom jeg over en liten andaktsbok av Carl Olof Rosenius (Korte dagbetraktelser) som var blitt oversatt til spansk av en svensk misjonær i Argentina. Til å begynne med syntes jeg at det var en merkelig og uforståelig bok. Men jeg leste hver dag, for det var samtidig noe tiltrekkende over disse «skjønne» andaktene.
Etter hvert oppdaget jeg at lesningen fylte meg med en uforklarlig glede, for boken var ikke som andre bøker. Den inneholdt sannheter som jeg aldri hadde hørt før, det var nærmest motsatt av det
jeg hadde lært tidligere. Jeg måtte dele det jeg leste med andre, men jeg klarte ikke helt å forklare dette nye for dem. Da begynte jeg å be konkret om at jeg måtte få tak i flere bøker, for da kunne de få
hvert sitt eksemplar og lese det selv.
Bare noen få år etter at jeg begynte å be om dette, kom Lekmannsmisjonen og startet opp litteraturarbeid gjennom det som fikk navnet «Såmannen». Og det underlige var at noe av det første som ble trykt, var en større andaktsbok av Rosenius (Den store husandaktsboken. Red anm.).
Det ble for meg et svar på mine bønner. Jeg kan ikke uttrykke sterkt nok hvor glad jeg ble, og jeg måtte takke Gud som sendte noen fra Norge og som minnet misjonsfolket der om å ofre slik at denne boken kunne bli trykt. Måtte Gud velsigne alle disse giverne! Tenk at boken er blitt spredd i to tusen eksemplarer allerede!
Siden denne siste utgaven kom, har jeg lest hver morgen, og jeg kan fortelle at jeg nå endelig har fått se inn i evangeliet. Nyheten om at Jesus har gjort alt for meg har fylt mitt hjerte med takk og stor glede. Før var jeg mest opptatt av alt det jeg måtte gjøre for Jesus, men nå ser jeg at jeg har alt i ham.
Ingen ting kan nå ta fra meg denne gleden, for den er uforgjengelig og uforanderlig. Den er fast og sikker, for den er bygd på det Jesus har gjort, og ikke på det jeg kan prestere. Frelsen er sikker – og
evig – for Jesus er den sikre klippe! Stadig må jeg nå ta fram denne boken og lese om og om igjen: Tenk, Jesus har sonet og betalt for alle mine synder!
Nå kan jeg snakke med andre familiemedlemmer som også leser denne boken. Noen av dem har fått se det samme som meg, og nå deler vi denne store glede sammen, at vi for Jesu skyld kan ha
frelsesvisshet. Vi fryder oss i lag over at Husandaktsboken har ledet oss til alle de rike skattene som vi har i Bibelen, som vi ikke kan se av oss selv, men som Herren alene må åpenbare for oss.
Vitnesbyrd av Carmen Rosado, Bolivia