«En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.» Luk 13:23-24
Jesus svarer ikke direkte på dette spørsmålet fra disiplene. Han tilfredsstiller aldri vår nysgjerrig-het. Derimot retter han alltid slike spørsmål videre til oss. Det er som han vil si:
– Men du, hva med deg? Er du frelst?
Da blir alt så mye mer alvorlig.
Men når det er sagt, er det ingen tvil om hva Jesus mener. Flere ganger i Bibelen sies det klart at det er få som blir frelst.
– Mange skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det.
«Mange skal si på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg dere som gjorde urett!» (Mat 7:22-23).
Spørsmålet er alvorlig og ikke så lett å komme unna.
De ti brudejomfruene
Alle brudejomfruene (Mat 25) hadde lamper med olje på da de gikk ut for å møte brudgommen. Oljen er et bilde på livsforbindelsen med Jesus. De var i utgangspunktet like. Men fem av dem var «dårlige» og hadde ikke sørget for nok olje. Den tok slutt. Det må bety at de ikke lenger tok til seg næring fra «kilden med det levende vann». De kom bort ifra Jesus og var kristne bare i navnet.
Alle jomfruene sovnet før brudgommen kom, både de kloke og de dårlige. Det viser hvor alvorlig situasjonen vil bli før Jesu gjenkomst. Det gis ingen garanti for noen om at det skal gå bra til slutt.
Denne beretningen viser oss at endetiden skal bli en søvnens tid, der alle står i stor fare for å miste troen. Det gjelder å holde seg nær til Jesus og ha olje på lampen.
Kongesønnens bryllup
Det var én gjest som var kommet inn i bryllupssalen uten bryllupskledning på (Mat 22). Denne lignelsen er ikke et bilde på himmelen. Ingen ufrelste kan komme inn der. Men den forteller om Guds rike her på jorden. Bare den som Jesus har fått kledd i sin rettferdighets drakt hører ham til. Jesus vil kle sin brud alene. Ingen ting av vårt kan gjelde som frelsesgrunn, bare det som Jesus har gjort. Om du bruker hele livet på å forbedre deg og pynte på deg selv, så vil du likevel gå evig fortapt. Den derimot som har tatt imot Jesus, kan rose seg av å ha fått en ny og fullkommen kledning, den som Jesus vant oss med sitt eget blod.
Utvalgt i Kristus
Ingen kommer inn i Guds rike ved sin egen beslutning eller sitt eget valg. Vi kan velge om vi vil lese i Bibelen eller ikke, men på grunn av syndefallet er vi ikke av oss selv i stand til å tro på Jesus eller å komme til ham. Vi kan velge å leve uten Jesus, men når det gjelder å komme til tro er det slik at det er han som velger oss. Vårt sinn er formørket. Vi trenger å bli født på ny.
Den nye fødsel skjer ovenfra ved at Gud handler med oss ved sin Ånd og sitt Ord og retter vårt blikk på Jesus. Da blir vi kjent med Jesus og får se at vi er utvalgt i ham før verdens grunnvoll ble lagt (Ef 1:4). Men er det da urettferdighet hos Gud? Kan noen være utvalgt til frelse og andre til fortapelse? Nei, en slik dobbel predestinasjonslære finnes ikke i Bibelen. Derimot tales det mye om å være utvalgt i Kristus. Det betyr at hver den som tar imot Jesus og tror på ham er utvalgt. Dersom du ikke vil tro på Jesus blir du stående utenfor den frelse som du er utvalgt til.
Kamp og strid
Først og fremst får du «hvile» når du kommer til tro på Jesus. Du får hvile i at du har syndenes forlatelse for Jesu skyld. I ditt gudsforhold gjelder da ingen anklage lenger. Jesus har gått i ditt sted og tatt både anklagen, dommen og straffen på seg. Du er fri!
Men likevel er det slik at fra dag én som kristen er du plassert midt oppe i en strid. Bibelen kaller det «den gode strid». Det gjelder å sette alt inn på å vinne «seierskransen».
Da disiplene spurte Jesus om det var få som ble frelst, svarte han:
«Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det» (Luk 13:24).
Er det trangt hos Jesus? Er det likevel slik at bare de «sterkeste» kommer inn i himlenes rike? Nei, det er tvert imot. Bare de som kapitulerer og går konkurs på alt sitt eget har bruk for Jesus og hans nåde. Det er i våre hjerter det er for trangt. Det naturlige, ugjenfødte hjerte vil klare alt selv. Men Jesus utvelger seg det som «ingenting» er.
Også etter at du er blitt en kristen er det slik at ditt gamle kjød, det naturlige menneske, vil ha et ord med i laget. Det nye mennesket, den nye natur, vil gjøre det gode, men det vil ikke den gamle syndenaturen. Striden mellom disse to varer hele livet ut og tar ikke slutt før vi står hjemme hos Gud. Derfor oppmuntrer og formaner Guds ord oss til stride «den gode strid». Det gjelder å fly synden og fylle seg med «det gode».
«Du lille hjord»
Midt i denne kampen kommer Jesus til deg og sier: «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket!» (Luk 12:32). Det er de «små» og hjelpeløse Jesus vil ta seg av, de som står som tiggere innfor Gud og må be om nåde.
Han fryder seg over alle dem som kommer til ham som «barn», som må få alt: «Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! (Mar 10:13-15).
Guds rike hører nettopp slike til. Merk at det står ikke at det er barna som hører Guds rike til, som om det skulle være en automatikk i at alle barn tilhører Guds rike. Men det er Guds rike som hører barna til. Det vil si at Guds rike er kommet for å søke det som var fortapt og hjelpeløst som et lite barn.
Kjent av Jesus
Det viktigste for et menneske er å være kjent av Jesus. Tenk om han skulle si til deg og meg: – Jeg kjenner dere ikke. Vik bort fra meg dere som gjorde urett! Å, hvilken tragedie!
Her nytter det ikke å vise til det vi har å komme med: egne krefter, gode gjerninger, eller noe annet som vi tror at Gud kan godta til frelse. Det er nytteløst å ta seg sammen eller å be om kraft til å bli bedre. Fariseerne trodde at de kunne be om Guds kraft for å klare alt det som de selv ikke var i stand til. Fariseeren i templet takket Gud for den hjelp han hadde fått fra Gud slik at han var blitt bedre enn andre mennesker.
Tolleren, derimot, visste at han var fortapt, derfor ba han: – Gud, vær meg synder nådig! Han trengte frelse, ikke hjelp til å frelse seg selv. Det var tolleren som gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Jesus kjente tolleren som sitt barn. Han var frelst av bare nåde!
En flokk som ingen kan telle
Er det få som blir frelst? Ja, det ser slik ut. De kristne må alltid sørge over dette mens de er her i denne verden. De er alltid i mindretall. Det er mange bønnebarn som ikke er frelst. Og det er mange som ennå ikke har hørt evangeliet. Dette er vår store nød.
Men én dag vil det bli annerledes. Når alle Guds barn «toger inn» i det nye Jerusalem, skal det bli en flokk så stor at ingen kan telle dem. De kommer fra nord og sør, fra øst og vest, fra alle jordens kanter, for å sitte til bords med Jesus i det himmelske bryllup.
Vil du bli å finne der? Bryllupsdrakten er allerede gjort ferdig for deg! «Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme!» (Åp 22:17).