Man kan spørre; er det så viktig med musikken? Er det ikke bibeltroskap og rett forkynnelse av Guds Ord som er det eneste avgjørende i kristen sammenheng? Svaret er at også musikken har en sentral og avgjørende rolle. For mange er det uforståelig, derfor tenker jeg at det kan være riktig å skrive litt om det musikksyn som ligger til grunn for en slik forståelse.
Musikksmak og musikksyn
Når vi skal gå inn i dette er det viktig å skille mellom musikksmak og musikksyn. Musikksmak handler om å like en type musikk. Det er slik for de fleste av oss at det er musikk vi liker, og at vi har en musikksmak. Det kan være flere grunner til at den er som den er, men ingen bør gjøre den til norm for andre.
Men når det gjelder musikksyn blir det på en annen måte, og det er det viktig å være klar over. Når vi taler om å ha et musikksyn er det noe annet enn musikksmak. Musikksmak er noe subjektivt, mens musikksyn har sin grunn i kunnskap og innsikt, noe objektivt. Det handler altså om et syn på musikk som har sin grunn i objektive, evige sannheter. Og derfor dreier det seg om sannheter som er like sanne for alle. På samme måte som det for eksempel er med vårt abortsyn og ekteskapssyn. Det bygger på evige sannheter som gjelder for alle.
Guds skaperordning
Det som det handler om her, er musikksyn, eller vi kan også si musikkforståelse. Det har sin grunn i kunnskap som kommer fra flere kilder. Guds ord er viktig i dette, og også den innsikt som er blitt til gjennom forskning og bruk av musikk helt fra urtiden. Og det første som har stor betydning er Guds skaperordning:
Gud la tonematerialet ned i skaperverket, naturtonerekken som vi kaller den. Fordi Gud sa til mennesket: legg jorden under dere, så har vi også fått muligheten til å skape og utvikle musikk. Å si at musikk er Guds verk er riktig i den forstand at byggematerialet er Guds, men å realisere dette har han overlatt til oss. Selv om forutsetningen for musikk – tonematerialet – er skapt av Gud, er det ikke uten videre riktig å si at musikk er Guds skaperverk.
For utarbeidelsen av dette materialet har han overlatt til oss. Gud skapte ikke fullt ferdige musikkstykker og overgav dem til oss, men han nedla i skaperverket musikk som mulighet, som vi må arbeide frem. Derfor finnes det ikke noe musikkstykke som ikke er skapt av et menneske. Det finnes ingen «Guds musikk» i den forstand at dette er et musikkstykke som Gud alene er opphavet til. Alle musikkstykker, fra de minste til de største, er formet av menneskets ånd og hånd, og bærer preg av dette. Også på musikkens område gjelder det at Gud har gitt lover og skaperordninger, en god orden. Mange av dem som har komponert musikk, har ved sin innsikt i dette skapt musikk som er i overenstemmelse med Guds gode orden og skaperordning. Men det finnes også masse musikk som er et opprør mot dette og derfor også mot Gud og hans skaperordning.
Å hevde, slik det blir gjort av enkelte, at «musikk er en del av skaperverket », og derfor er all musikk like god og tjenlig i kristen sammenheng, og at musikk av denne grunn er «nøytral », altså verken i det ondes eller godes tjeneste, det er likeså meningsløst som å påstå at alle skulpturer skåret ut i tre er i det godes tjeneste, for de er jo laget av tre, og det er en del av Guds gode skaperverk. For av dette skaperverk, trestykket, kan et menneske godt skape noe som kan brukes i det ondes tjeneste. Jes 44:15: «Han gjør også en gud av det, som han tilber». Det samme gjelder også for musikk.
Musikkens virkning
Det neste jeg vil nevne er dette: Det er ikke slik at musikken gjør noe med Guds ord, eller for den saks skyld, teksten i sangene vi synger. Den kommer ikke med ubibelsk eller vrang lære, har ikke med lærespørsmål å gjøre. Men den gjør noe med oss som lytter til den, og dermed påvirkes av den. Musikken har en virkning på oss, det er på en måte «musikkens språk», og det er der forskjellen på
god og dårlig musikk ligger. Slik sett har det mer med psykologi og biologi å gjøre, det som påvirker menneskesinnet. Og derfor er det også så viktig! Årsaken er etter min oppfatning selvinnlysende: For menneskesinnet er den jordbunn som Guds ord skal sås i (Mat 13:1–23).
Musikkens virkning er altså det avgjørende, og hvilken virkning den får avhenger av hvordan den er laget. Musikk består, litt forenklet sagt, av tre grunnelementer; melodi, harmoni og rytme. Dette er de «byggesteiner» komponisten har til rådighet. Måten han bruker disse på, «komponerer dem», avgjør virkningen. Så kan en komponist lage musikk som får den virkning han vil den skal ha. Bach ønsket å komponere musikk «til Guds ære og sinnets rekreasjon». Han kunne det for han visste hvordan, han var «fagmann» og en mester på dette området. Og det samme er tilfelle for dem som ønsker å komponere musikk til å «fremme det onde og ureine, og ødelegge eller skade menneskesinnet». Og da handler det altså om hvilken virkning musikken har på oss.
En side av dette er at det finnes mye musikk i dag som er direkte nedbrytende og ødeleggende for sjel og sinn. Her burde kirke og menighet være med å beskytte sine barn, unge og voksne mot dette, det handler om å verne det liv som er født!
I dag har vi tilgang til veldig mye god kunnskap om hvordan musikk virker, både fra nyere forskning og innsikt hos dem som har levd før oss og som har vært sannhetssøkende i sitt arbeid med musikk. Dette er kunnskap som også er til stor hjelp for den som ønsker å finne fram til god musikk. Musikk som virker godt på sjel og sinn og kan være et redskap for evangeliet. Her har vi også en rik kilde å øse av.
Musikk og Guds Ord
Dette med virkningen av musikken er også veldig aktuelt i forhold til det Jesus sier: Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv (Joh 6:63). Med dette sier Jesus noe som er helt avgjørende for oss. I alt åndelig arbeid gjelder dette: Ånden bruker Ordet. Så må vi ikke ta inn i menigheten noe som hindrer Åndens gjerning. Carl Fr. Wisløff uttalte på et stevne på Laberget i 1995: «Den moderne sangen og musikken er blitt et av de viktigste virkemidler for å bryte ned Guds ord i vår tid». Altså til å hindre Åndens gjerning ved Ordet.
Musikk kan være med å virke sammen med Guds ord på den måten at den virker til å gjøre oss «stille for Herren», den skaper ro i sjel og sinn til å lytte. En virkning som gir god jord for såkornet. De melodiske og vakre melodiene som vi har til våre gode salmer og sanger hjelper til å samle tanker og sinn om de rike tekstene.
Men musikken kan også ha en helt annen virkning, og det var det Wisløff så og advarte mot. I mye musikk brukes de harmoniske og rytmiske elementer bevisst for å skape en sterk emosjonell virkning. Den tilfører «rytmisk energi» og «ruser opp» følelseslivet vårt. Vi kan med slik musikk skape en «musikkskapt oppbyggelse» som føles og oppleves god. Men den har ikke noe med åndelig oppbyggelse å gjøre, for Ånden bruker Ordet i den som hører.
Musikk kan altså ha den virkning at den blir en hindring for å høre, den distraherer, trekker vårt sinn bort fra å høre. Og den gjør at vi mister behovet og lysten til å høre Guds sanne Ord, den skaper motstand i oss mot Åndens gjerning. Musikkens virkning blir da å bygge opp oss selv, det motsatte av Guds ords hensikt. Ordet vil skape sann syndserkjennelse, sønderknuse og gjøre oss «fattige i ånden» slik at evangeliet åpenbares for oss, ordet om korset som alene er Guds kraft til frelse for hver den som tror. For den «musikkskapte oppbyggelse» blir «det å føle» viktigere enn det å få se Jesus i Ordet. «Alteret er byttet ut med scene».
I romanen «Doktor Faustus» lar Tomas Mann, Satan si: «Et høyteologisk anliggende er musikken – i likhet med synden, i likhet med meg». Vi får høre: «På musikkens område er det ikke tale om godt eller ondt, det er bare snakk om smak og behag». Det er Satans «musikkteologi», og den er kanskje hans mest effektive middel innad i menighetene for å få kristne bort fra Guds Ord i dag.