Vi kan ha forskjellig smak og behag – også når det gjelder musikk. Men det betyr ikke at vi kan hevde et musikksyn på bakgrunn av det vi selv mener er riktig. Assosiasjonene til hva vi mener er passende, kan variere mye. Vårt syn på sang og musikk må være forankret i Bibelen. Det finnes kriterier for hva som er godt og ondt, og det er disse som skal følges.
LEKSJON 4
Den som hevder at musikken er nøytral, åpner i realiteten for all musikk, at alt er like tjenlig i Guds rikes sammenheng. Men da står døren på vid vegg for all slags påvirkning. Bibelen formaner oss til å ta avstand fra det som nedbryter og ta vare på det som oppbygger. Det er ingen tvil om at musikken påvirker oss enten negativt eller positivt, og at den har moralsk kvalitet.
I disse leksjonene blir det mye fokus på selve musikken. Det er bare evangeliet, uttrykt i ord, som kan frelse et menneske. Ingen ting kan erstatte Ordet. Men djevelen vil ødelegge og «drukne» budskapet fra Herren. Det gjør han bl. a. gjennom musikk. Derfor må vi advare så sterkt mot ham. I dag blir det ofte hevdet at du er kritisk og negativ dersom du advarer mot bestemte musikkstiler. Men hva ville du ha gjort dersom det kom inn en mann her og begynte å slå barnet ditt? Ville du ikke stå opp og forsvare det, ja, til og med prøve å overmanne vedkommende dersom det var nødvendig? Slik må vi våge å kjempe og forsvare den gode musikken, og advare mot alt det som nedbryter – i kjærlighet, og fylt av «Kristi sinn».
Det er ikke nødvendig å forsvare seg selv. Jesus er alltid en forsvarer av sannheten. Men noen ganger blir vi kalt til å kjempe for evangeliets sak. Det skjedde for eksempel da Goliat sto fram og hånte Gud. Da reiste Gud opp David til å kjempe mot ham. Det ble en tvekamp, som David vant. Gud har også lovt å være med oss i striden, og han vil gi oss ord i rette tid.
Mange som hører på verdens musikk vet ikke hvor farlig og skadelig den er. Ingen har advart dem. Gud har kalt oss til å høre, for å skjelne rett. «Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha» (Luk 8:18). Og han har kalt oss til å veilede. Dersom vi ikke fyller oss med det som står skrevet i Bibelen, vil vi ikke ha evne til å skjelne mellom det som bygger opp og det som river ned. Til slutt kan vi miste hele vurderingsevnen.
Derfor kaller Gud oss til å gå en annen vei enn den verdens barn ferdes på, og til å dømme om hva som altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne» (Rom 12:1-2). Dette er vår åndelige gudstjeneste, sier Bibelen, å framstille oss som offer til Guds behag. Det betyr at det vil koste noe å følge Jesus og leve for ham.
Paulus skrev til galatermenigheten: «Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!» (Gal 1:6-9).
Satan vil alltid hevde at det han kommer med, er likeså bra som alt annet. Han framstiller det som om han kommer med noe nytt, eller under skinn av at han vil forklare og utdype det som allerede er. Men det finnes bare ett evangelium. Alt annet er falskneri. Satan etterligner, og han endrer. Derfor er det farligst når han kommer med noe som ligger nært opp til sannheten. Slik er det også med musikken.
Massemedia vil fremstille all kunst som ufarlig. Den er bare til underholdning, sies det. Musikken er til for å more oss, til adspredelse, du slipper å tenke, derfor er den ikke farlig. Dette er djevelens røst. Guds ord sier noe annet. Det finnes ikke noe som ikke påvirker oss. Her er det verdt å merke seg at underholdning er til forlystelse, den er ikke gitt til refleksjon og tenkning. Men ordet «musisere» betyr rett og slett å tenke. En komponist er en som skaper og setter sammen toner til musikk, med en bestemt hensikt. Konklusjonen må derfor bli at det ikke er mulig å lage en musikk som ikke kommuniserer noe og som bare er til underholdning.
Mye av dagens musikk virker som tyggegummi. Den tygges om og om igjen, uten at det blir noen substans. Den er hverken næringsrik eller skjerpende på hjerneaktiviteten. Men nettopp derfor er den så farlig, for også slik musikk har et budskap som sløver våre sanser. Vi trenger å være årvåkne her, både når det gjelder selve musikken og ordene. Noen sier rett ut i dag at det er ikke så nøye med budskapet, for det er selve musikkopplevelsen det kommer an på. Før het det gjerne at det er ikke så farlig med musikken, for det er budskapet det kommer an på. Merker du utglidningen i det som sies, hvordan grensene stadig flyttes?
Av og til kan vi oppleve at det synges på engelsk, og det også for eldre personer som ikke kan forstå et eneste ord. Andre ganger drukner budskapet i lyd, ja, ofte alt for mye lyd og rytme, slik at en ikke hører et eneste ord av det som synges. Og en må spørre seg: Hva er hensikten? Skulle det ikke være å bringe et budskap om Jesus Kristus? En skulle tro at formidlingen av evangeliet ikke lenger er så viktig for disse aktørene.
Her er det også noen som i fullt alvor mener at vi når ikke-kristne best ved å benytte deres musikk. Men det er en stor villfarelse. Vi vinner ikke verden med å bli mest lik verden, men ved å være annerledes. Først når de ser at vi har noe annet, noe som de mangler, vil de interessere seg for det vi ønsker å gi dem.
Spørsmålet er om det ikke har gått så langt i dag at en ikke lenger har noen nød for at de ufrelste skal nås med evangeliet gjennom sangen og musikken. I mange sammenhenger kan vi få inntrykk av at det viktigste er at en selv blir oppbygget, det vil si: at en kommer i riktig stemning. Og tilbedelsen, som skulle være til ære og takk til Gud for hans frelse, blir å løfte oss opp. Men ingen tilbedelse er for oss, den er bare til Gud.
All bønn og tilbedelse må være vertikal og vende seg oppover mot Herren. Det er bare ham, og ham alene som skal tilbes. Ikke en gang englene er verdig vår tilbedelse. Da Johannes på Patmos kastet seg ned for engelen som kom med budskap til ham, forteller Bibelen oss hva som hendte: «Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette. Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!» (Åp 22:8-9).
Om utøverne kan være mindre nøye med hva de skal formidle, eller lite bevisst på å tjene og opphøye Gud, så er ikke musikkskaperne og produsentene like «sløve».
For det første er de seg veldig bevisst at produktet skal selge godt. Derfor må de lage noe «som klør i øret» og som er av en slik art at det skaper avhengighet og behov for mer musikk av samme sjanger. For dem gjelder det at musikken «treffer» og «fenger», og at budskapet «fanger» og «trollbinder». Derfor er de svært nøye med både form og innhold.
For det andre er de bevisst på å formidle et «evangelium», men det er et annet evangelium. For å oppnå den rette virkningen benytter de seg både av meditasjon og inspirasjon fra New Age, hypnose og direkte satanisme. Dette legger de heller ikke skjul på overfor tilhørerne. I 1969 utgav gruppen «Coven» (Covenant betyr pakt) sin debutplate med psykedelisk rock, der tittelmelodien het: «Wichcraft destroys minds and reaps souls», som betyr: «Trolldom ødelegger sinnet og høster sjeler». Til tross for denne advarselen, kjøper folk slik musikk, som om det er helt ufarlig.
Dette er et falskt evangelium. Bibelen sier: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne» (2Kor 11:3-4).
Hva sier Bibelen at vi skal gjøre når noen kommer med et annet evangelium? «Prøv da hva som er til behag for Herren! Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbaret, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg» (Ef 5:14).
Verden advarte da discomusikken kom. En av grunnleggerne sa til og med at hans musikk var for de homoseksuelle. Folk tok det ikke alvorlig. Heller ikke de kristne lot seg advare. Men i dag ser vi fruktene. Den som lytter til pervers musikk, blir pervers. Mye av dagens musikk, både tekst og melodi, er blitt til under direkte satanisk «inspirasjon». Det forteller «låtskriverne» og komponistene selv. Det gjelder å la seg advare i tide – og fylle seg med det gode, slik Paulus skriver i Romerbrevet (12:9): «Avsky det onde, hold fast ved det gode».
Utdrag fra muntlige video-opptak
på spansk, oversatt og skriftlig
tilrettelagt ved Ingar Gangås.
Leksjon 5 fortsetter i
neste nummer.