Jesus sier i Luk 12,58-59, at dersom en person har kommet i unåde hos en annen og derfor dras for retten, bør han gjøre seg umak med å bli forlikt med denne personen mens de er på vei til domstolen. For der vil han bli anklaget for det gale han har gjort, dømt skyldig og kastet i fengsel inntil han har betalt til siste øre.
Du er på vei til en rettssak, dersom du ikke alt er blitt forlikt med Gud. Du har nemlig brutt Guds gode vilje. Han er hellig, og derfor tåler han ikke ondskap. I de ti bud sier han deg hva han krever av deg for at du skal være et godt og fullkomment menneske. Når du ikke etterlever dem, er du en lovovertreder. Du krenker Gud.
Gud ser deg alltid, og du har alltid med ham å gjøre. Det du gjør mot en av hans minste, det gjør du mot Gud. Alt du har lyst til, tenker på, sier og gjør som strir mot hans vilje, skriver han ned i en bok i himmelen. På dommens dag skal han lese opp fra denne boken om hvordan du levde ditt liv.
Overtredelser har alltid følger. Bryter du Norges lover blir du dømt skyldig om du blir tatt. Synder du mot Gud, er straffen den evige fortapelse.
Gud elsker deg og vil ikke at du skal gå fortapt. Han har derfor ordnet med en frelse for deg. Det skjedde da hans sønn, Jesus, kom hit ned til jord for å bli et sant menneske. Han elsket Gud av hele sitt hjerte og sine medmennesker som seg selv. Alltid sa han nei til djevelen og det onde og seiret fullkomment. Han levde sitt liv slik du skulle levd det. Hans rettferdighet ønsker Gud å overføre til deg. Også med dine synder har Gud ordnet opp, både de du alt har gjort og de du kommer til å gjøre. Gud overførte dem på Jesus. Han døde for dem på korset. Ja, alt det som gikk deg imot tok han bort idet han naglet det til korset. Ved det Jesus gjorde er Gud nå forlikt, hans hjerte er åpent for deg.
Men om Gud er forlikt med deg, betyr ikke det at du er forlikt med ham. Et forhold er alltid gjensidig. Den ene part kan godt være forsonet, mens den andre fremdeles har et stengt hjerte. Lar du synd, løgn og egoisme herske i ditt hjerte, viser det at du ikke er forlikt med Gud, det er ikke rom for ham i ditt hjertet. Din synd stenger han ute. Gud og synd er som vann og ild, de kan ikke forenes. Det ene fortrenger den andre.
«Mens du er på veien» sa Jesus at du skulle forsone deg med din motpart. Merk deg dette. Du har «nådetid». Du kan få ordnet ditt forhold til Gud her i tiden. «Gjør deg umak», sa Jesus. Dette betyr at du må sette alt inn på å bli forlikt med Gud mens det er tid. La ingen synd og frykt for mennesker binde deg og hindre deg i det. Vend deg bort fra alt som er ondt i Guds øyne og lev etter Guds vilje. Bekjenn din synd for ham og tro på frelsen han har ordnet for deg i Jesus. Da får du del i den frelsen Gud har ordnet for deg. Da blir du forlikt med Gud og Gud med deg. Det blir et gjensidig forhold. Det er fred mellom deg og Gud. På dommens dag blir du kjent rettferdig og du får gå inn til hans paradis i himmelen.
I Luk 16 forteller Jesus om en mann som ikke forlikte seg med Gud mens han hadde tid. Da han døde, slo han sine øynene opp i dødsriket – som er et oppbevaringssted for de døde inntil dommedag. Det første han sier da han var kommet dit, var: «Jeg pines storlig i denne ild.» Han fikk allerede da en forsmak på hva som ventet ham i den evige fortapelsen.
Forlik deg med Gud mens det ennå er tid! Gjør deg umak! For det kommer en dag da det er for sent. Omvender du deg ikke, skal du angre bittert på at du ikke satte alt inn på å forlike deg med Gud mens du hadde anledning. For det finnes nemlig ingen utganger fra den evige fortapelse.
Skrevet av Lars Fossdal