«Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.» Ef 6:16
Skjoldet er også en del av rustningen, det er til å dekke og beskytte. Det kunne være så stort at det dekket hele krigerens kropp. «Skjoldet betyr at en fullstendig dekning er nødvendig, fordi våre fiender vil angripe oss på et hvert tenkelig punkt, og da går det ikke an å være ubeskyttet noe sted. Men skjoldet betyr også at en slik beskyttelse kan fås» (Marius Jørgensen i boken «Kristi hemmelighet»).
Grip troens skjold! Gud har gitt oss et skjold å være ikledd, noe å være gjemt bak til redning fra den ondes brennende piler. Når skjoldet er imellom treffer ikke pilene, de slukner uten å få tenne den brann som er målet med dem, og da får heller ikke fienden utrettet det han vil. Hva er det apostelen har i tankene med dette bilde? Troens skjold kan ikke være troen i seg selv, men det må være noe som troen har.
Død i seg selv
Jakob skriver dette om troen: Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv (Jak 2:17). Troen er død i seg selv, det vil si; troen alene betyr ingen ting, det er de gjerningene vi tror på som betyr noe. De gjerninger som troen har, er det Jesus har gjort. Det er de som betyr alt, og som er et skjold for dem som tror. Noen sier; jeg tror, jeg er en troende. De taler om å komme til troen, de taler om sin tro, om å komme inn i troens rom og lignende. Men en slik tro er død – i seg selv.
Troens gjerninger
Troen som apostelen taler om, griper om noe, noe konkret og reelt, det er vår Herre Jesu gjerninger. Derfor er det kunnskapen om ham alt dreier seg om, det er ordet om korset og betydningen av Jesu død og oppstandelse for oss, som er det troen har. Det er disse gjerninger som er skjedd og som står der som en urokkelig sannhet. Dette er det apostelen beskriver som et skjold.
Det står i en dansk sang: «Sætter satan an på meg, som mit skjold jeg viser Dig, dine sår og blodestrømme, straks må han da marken rømme». Da er det Jesu sår og blod som er skjoldet. Det er de sår han fikk, og det blod som rant, da han ble såret for våre overtredelser! Når vår tro har det som er skjedd og det han har gjort for øye, kommer «troens fulle visshet» som det står om i Hebreerbrevet (10:22).
Du er mitt skjold
Troens skjold er noe vi har inne i oss, det er et skjold mot de pilene som vi ikke går helt fri. Det er dette vi møter flere steder i Salmenes bok. I salme 3, vers 3–4 skriver David om de pilene som blir skutt mot ham av hans fiender: «Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud». Altså; slike som deg er det ikke håp for hos Gud. De er ment å tenne en brann av motløshet, fortvilelse og skam, til å se på seg selv og på alt som er galt, og dermed ende i fortvilelse og mørke.
Men da griper David troens skjold: «Men du Herre, er et skjold for meg. Du er min ære, den som løfter opp mitt hode». Når han er vårt skjold, dekker han oss med sin rettferdighet. Når han er vår ære, er vår vanære tatt bort, da løfter han vårt hode til takk og glede og frimodighet i ham. «De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam» (Salme 34:6). Da slukner den ondes brann.
Og da kan vi få glede oss over det som Salme 5:13 vitner om: «For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham med nåde». Skjoldet er hans nåde, og Paulus skriver til Timoteus: «Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse». Guds nåde som han dekker oss med er Jesus Kristus, og den ble åpenbart i hans komme. «Han har tilintetgjort døden, og ført liv og uforgjengelighet fram for lyset ved evangeliet» (2Tim 1:10).
Din mildhet gjør meg stor
Dette er Guds vei for oss, som han vitner om for oss i sitt ord, det som er troens ord. Så står det i Salme 18:31 og 36: «Gud – hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham». «Du gir meg din frelse til skjold og din høyre hånd støtter meg. Din mildhet gjør meg stor». – En dyrebar sannhet for vår tro: Din mildhet gjør meg stor.
Når vår tro griper om dette skjoldet kan ingen av den ondes brennende piler nå sitt mål, hvordan de enn er. Han skyter også for å tenne kjødets lyst i brann, det kan være stolthet og hovmod, ondskap og ubarmhjertighet, urent seksuelt begjær, pengekjærhet og «all den syndige lyst som jeg bær i mitt bryst» (Sb 461:5).
Mange griper til et annet skjold, de holder opp lovens tavler, og forsøker å stanse «kjødets brann» med «lovens bann, med dødens skrekk og helvedbrann» (Sb 317:1) Strenghet og frykt skal være kraften til å stå imot og seire over kjødets lyst. Men et slikt skjold gir ikke noe vern mot den ondes brennende piler og slokker ingen brann. Tvert imot, for «syndens kraft er loven» (1Kor 15:56).
Derfor – grip framfor alt troens skjold! Framfor alt, slik at det blir det og ikke noe annet vi griper til. For på den måten blir vi sterke i Herren og i hans veldige kraft. Og det er bare hans veldige kraft – for oss som tror – som seirer og kan slukke alle den ondes brennende piler. L