«Og Åndens sverd, som er Guds ord.» Ef 6:17
De delene av den kristne rustningen vi nå har sett, er slike som blir brukt til vern mot fienden, eller skal gi kraft til å gå mot fienden. Men en soldat må kunne mer enn å stå seg mot angrep. Han må selv gå til angrep. Det er godt å kunne stanse fienden, men det er enda bedre å drive ham bort.
Skal en kristen kunne gå fram, må han være forberedt til «offensiv».
Det er erobringskrigen som gjør en kristen rik, og under den er det også han mest får oppleve Guds hjelp. Men skal vi kunne «gå på», så må vi ha våpen, og det har vi fått i Guds ord. Med det skal vi slå oss gjennom og hogge oss fram.
En kristen med litt åndelig skjønn vet hvor ofte en blir fristet til å bruke sin kristendom, sin hellighet, sin gudsfrykt og sine mange år i Guds skole som sverd. Alt vi har opplevd av Guds hjelp, mener vi skal slå fienden. Gang etter gang må vi lære om igjen at dette er for mykt stål mot Satans harde nakke.
Det eneste sverd som duger, er Guds ord, når det blir lagt i Åndens hender. Ikke munnen, ikke minnet skal føre sverdet, men Ånden.
Mange kristne slår om seg med bibel-ord i øst og vest fordi de har god hukommelse, og i et ordskifte kan en nok vinne på den måten. Men ingen må tro at satan lar seg skremme med slikt.
Han har ingen respekt for det guds-ordet som ikke rekker lenger enn til hjernen. Selv kan han Bibelen på fingrene, men det hjelper ham ingen-ting. Men møter han en åndelig kristen, som har fått åndskraft av Ordet, da må det onde vike. For i Guds ord er det godt stål også når det ligger i hendene på en frelst synder.
Det store spørsmål for oss er derfor å ha innholdet av Guds ord, evangeliets kraft, og frelsens hemmelighet, inn-arbeidet i vårt indre menneske, så disse blir til levende liv i vår sjel og ånd.
Den likefremme og kloke vei er å bruke Guds ord med bedende, fattig og ydmykt sinn. Da går vi tvert gjennom bokstaven inn til Guds evige kraft.
Å studere Bibelen etter de nyeste metoder og beste forskrifter kan nok være til nytte, men sverd i Åndens hånd blir det ikke uten et sinn som bøyer seg og ber. «Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»
Det kommer ikke an på hvor mye vi leser. Det er mer om å gjøre at vår ånd kommer til ro i Ordet, så vi lærer å grunne på Guds lov, slik at sinnet blir fullt av Guds vilje, Guds frelse og Guds mening med oss. Da vil det lykkes, dette store at ånd rører ved ånd. Da lærer en kristen å bruke sverdet i kampen.
Den som ikke har noen annen åndsføde enn aviser og romaner, han blir som en avis og en roman. Den som bruker Bibelen med det rette sinn, han skal få mer og mer av Bibelens ånd og Bibelens kraft i livet sitt. Han ligner et tre som er plantet ved vannbekker.
Når vi i lange tider har hatt så god anledning til å høre Ordet utlagt av andre, og mange kristelige blader og bøker ser innom døra til oss, blir vi lett fristet til å legge selve Bibelen bort.
Men lever vi mer på kristelige blader, bøker og oppbyggelsestaler enn av selve Guds ord, da vil det nok vise seg en dag at vi er lite i stand til å gå i strid. I de hardeste takene vil vår kristendom vise seg å være upersonlig, fordi vi har lagt oss for mye over i menneskehånd og menneskemeninger. Vår kristelige person er bygd opp av materiale fra andre.
Det er godt, så langt det rekker, å få veiledning av andre. Men det rekker ikke langt nok. En annen manns kunnskap i Guds ord kan ikke være nok for meg, fordi jeg i så mange måter er ulik ham. Om jeg ikke selv finner veien bent til Bibelen, vil noe i meg ta skade. Er vi blitt vant til å nære vår sjel fra en annen manns hånd, må vi ofte stå ved en borttørket bekk mens storelva renner forbi døra uten at vi har lært å drikke. Da kan vi lett miste sverdet!
Noen unnskylder seg med at de forstår så lite av Guds ord når de leser det. Men får de det utlagt av andre, da forstår de det. Ja, kom det an på det, hvor mye vi rekker inn i Guds ord slik at vi forstår det, da har nok denne tanken noe for seg. Men det er ikke slik. Mange med klart syn på Guds ord har et ukvasst sverd og taper i kampen. Men mange som lite forstår Bibelen slik at de kan sette sin mening om i ord, de kan eie kraft fra Ordet i ånden og gå fra seier til seier fordi ånden er helliget ved Ordet.
Derfor kan gamle mor som bor i den trangeste fjelldal og som lite forstår og lite får høre, føre Åndens sverd bedre enn den lærdeste teolog og den flinkeste lekpredikant.
Ingen annen enn Gud kunne lage en slik frelsesvei. Det var nok dette Jesus tenkte på da han sa at: «På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var deg til behag» (Mat 11:25f). Du Kristi stridsmann: mist ikke sverdet ditt!
Vår ætt er snusfornuftig og kritisk. Denne snikende sotten smitter også Guds folk. Vi vil forstå alt og vil nødig tro det forstanden ikke fatter. Fra mange prekestoler og lærdomsseter blir troen forvist mer og mer.
Skal ikke vi kristne en dag stå uten sverd uten at vi selv vet om det, må vi bruke Bibelen og gjennom Ordet finne fram til Gud. Da kan ingen ta Ordet fra oss, for da har vi funnet og fått det Ordet lover oss.
Fra boken «Ånd og kraft»,
Lunde Forlag, Oslo 1971