«Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!» Mar 10:13-15
Her viser Herren oss fire viktige ting:
1. Små barn trenger å ta imot Guds rike.
2. De alene er skikket til å ta imot det.
3. Guds rike hører dem til.
4. Jesus vil at de skal komme til ham for å bli velsignet.
Barna trenger å ta imot
At disse barna, som ble ført til Jesus denne dagen, var små barn, er tydelig ut fra dette at de ble båret til ham, som også Lukas sier: – De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem (Luk 18:15). At disse barna, ja, alle små barn, trenger å ta imot Guds rike, er klart av det Jesus sier, at den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, kommer ingenlunde inn i det.
Hvorfor trenger små barn å ta imot Guds rike? Fordi de er født av syndig kjød og unnfanget i synd (Salme 51:7). De er derfor født «utenfor Guds rike», er vredens og ikke Guds barn, og det er bare Guds barn som hører Guds rike til. Bare dem som er født av Gud er Guds barn. «De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud» (Joh 1:13).
Et barn som fødes til verden er som Adam etter fallet, for det står ikke at Adam fødte en sønn i Guds liknelse, men i sin egen liknelse, «etter sitt eget bilde» (1Mos 5:3). Og hvordan var Adam etter fallet? Han fryktet for Gud og skjulte seg for Guds ansikt blant trærne i hagen. Han ville ikke ydmyke seg for Gud og bekjenne sin synd, men han skjøv skylden for fallet over på Eva. Hun var likedan og gav slangen skylden (1Mos 3).
Guds ord taler klart om at vi er født i synd. Erfaringen viser oss det samme. Troende foreldre, som har fått Gudsbildet gjenopprettet i sine hjerter, avler ikke syndfrie barn. Vi er av naturen syndere. Det er ikke slik at synden kom til oss først da vi hadde nådd en viss alder, men vi har alle synden i oss, både i sjel og legeme, helt fra vi blir født. Et dårlig tre blir jo ikke dårlig først etter at det har båret dårlig frukt, men det er dårlig fordi det er runnet av en ond rot. Slik er det også med oss. Vi ble ikke syndere først da vi begynte å tenke, tale og gjøre ondt. Men vi er syndere fordi vi er født av syndig sæd. Vi er født syndere, derfor kan vi ikke annet enn synde. Like sikkert som at Adam trengte å få Gudsbildet gjenopprettet, like sant er det at alle barn som er født i Adams bilde, trenger å bli født på ny og få Guds bilde, ettersom intet urent skal komme inn i Guds rike (Åp 21:27).
Barna er mottagelige
Når Jesus sier at du må bli som barn for å komme inn i Guds rike, er det klart at de som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal heller ikke komme inn i det. Jesus har hermed vist oss at en trenger ikke være noe annet enn barn for å ta imot hans rike. Et barn fødes naken inn i denne verden. Like sikkert som at kroppen trenger klær, har det også en naken sjel som trenger å bli kledd.
En mor tenker på klær til barnet sitt allerede før det blir født. På samme måte har Jesus ordnet med en rettferdighetskledning for barnets sjel allerede før fødselen. Som mor har omtanke for dets legeme, har Den Hellige Ånd omsorg for barnets sjel. Og like umulig som det er for et spebarn å løpe vekk fra sin mor så hun ikke får stelle det, like lite kan det samme hjelpeløse barn gjøre Den Hellige Ånd motstand slik at han ikke får innta dets hjerte. Døperen Johannes ble fylt av Den Hellige Ånd allerede i sin mors liv (Luk 1:15). Men hvilket menneske hadde forkynt Guds ord for ham slik at han kunne få Den Hellige Ånd?
Guds ords prediken trengs for de som er eldre, for at det kan virke på dem så de blir like mottagelige og bøyelige som det barnas hjerter er. Voksne må bli som barn om de skal ta imot Guds rike, mens barna allerede er mottagelige og tar imot, fordi de er barn.
Guds rike hører barna til
Men her er det viktig å tenke rett. Det er Guds rike som hører barna til, og ikke motsatt: De små barn hører ikke Guds rike til fordi de er barn. Av naturen står alle barn utenfor Guds rike fordi de er av Adams ætt. Men de har rett til Guds rike, for Guds rike hører dem til. Det vil si at Guds rike nettopp er for slike hjelpeløse.
Alle barn er delaktige i Adams «syndeforderv» fra fødselen og står dermed utenfor Guds rike. Men fordi Kristus er en soning for all verdens synd, og på denne måte også for alle barns arvesynd, så er all deres synd betalt og de har rett til Guds rike. Jesus har gjort opp for all synd og tatt på seg all den straff som synden forårsaket. Arvesynden medfører både skyld og straff. Den er en fordervelse som har gjennomsyret hele mennesket. Men Jesus har utstått straffen i vårt sted. Det gjelder synd både i tanker, ord og gjerninger, men like meget selve arvesynden.
Men da er det nødvendig for oss å bli delaktige i hans lidelse, bli gjenfødt og få et annet sinn som hater vårt kjødelige sinn og våre onde tanker, ord og gjerninger, samt å få en ny tale, en ny «tunge» som fører et nytt liv. Adams synd, og døden, var i verden før vi ble født.
På samme måte er Kristi nåde og det evige liv til, før vår fødsel. Men likesom ingen er delaktig i Adams synd, eller skyldig til døden, før han er født inn i denne verden, har heller ingen del i Kristi nåde og det evige liv før han er født etter Ånden og gjenfødt av Gud.
Kristi forsoning er større enn Adams synd og dekker over all din synd. Gud vil at du skal bli delaktig i denne forsoning.
La de små barn komme!
Jesus vil at de små barn skal komme til ham og få velsignelse. Ingen har del i Kristi forsoning uten å ha del i Kristus. Derfor sier Jesus, ikke bare til de voksne: «Kom til meg!» Men han innbyr også de små barn og sier: «La de små barn komme til meg!» Bare den som har gått gjennom døren, hører med til Kristi rike. «Jeg er døren» sier Jesus, «Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst» (Joh 10:9). Og: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14:6).
Ingen – heller ikke et lite barn – blir salig uten å komme til tro på Jesus. Derfor vil Jesus at disse små barn skal komme til ham, for at han kan gi dem del i sin nåde og velsignelse.
Hvordan blir en gammel delaktig i Jesus og alt det som Jesus vil gi ham? Paulus sier: «For dere, så mange som er døpt til Kristus har ikledd dere Kristus» (Gal 3:27). Videre skriver han: «For i dåpen ble dere begravet med ham [Kristus], og i den ble dere også oppreist med ham ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde» (Kol 2:12). Her viser Paulus at vi gjennom dåpen blir delaktige med Jesu død og oppstandelse. Det betyr at Kristus anser oss som delaktige med hans oppstandelseslegeme.
Som kristne kjenner vi på vårt syndelegeme og må drages med det mens vi ennå er her på jorden. Men for Gud er dette legeme allerede avlagt i dåpen, og da er vi for ham som et lem på Kristi legeme.
Mennesket tenker at dette dødens legeme, vår syndenatur, avgår ved døden først når vi legges i grav. Men for Gud er det slik at vi allerede i dåpen er blitt delaktige i Kristus og innpodet i ham. Han er det sanne vintre, og når vi er innpodet i ham som er stammen, innebærer det at vi har fått del i samme natur som selve stammen.
Konklusjon
Derfor er barnedåpen den aller sikreste dåp, ettersom den som døpes må være «skikket» til det, og Jesus selv har sagt at vi må bli som barn for å ta imot Guds rike. Det er Gud som handler i dåpen. Vi må derfor ikke gjøre den til vår gjerning, men la den være det den er: et verk av Gud, der han kaller syndere til samfunn med seg i Jesus Kristus.
Så må den takke Gud, som allerede i sin barndom ved dåpen ble innsatt i Kristus og fikk motta hans nåde til å leve i og for ham. Måtte du så ikke bli en tørr gren på vintreet som en dag må kastes på ilden (Joh 15:6), men fortsette å suge liv og saft fra stammen – ved å bli i Jesus Kristus og i dåpens pakt.
Utdrag fra «Veiledning til fred»,
Augsburg Publishing House,
Minneapolis, USA 1929.