Jesus innstiftet dåpen på fjellet i Galilea da han ga misjonsbefalingen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut i all verden og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Mat 28:18-20).
Begrepene barnedåp, voksendåp og troendes dåp står ikke i Bibelen, den taler om én dåp (Ef 4:5). Jeg ønsker her å ta fram hva Skriften sier om dette og om det som skiller mest mellom det baptistiske og det evangelisk-lutherske dåpssyn.
Dåpens betydning
Det greske ordet for dåp betyr å dykke ned, neddykking og å vaske (ren). I Romerbrevet (6:1-11) skriver Paulus utførlig om dåpen, om hva den er og hva den gir den som tror på Jesus. Gud forener den døpte med Jesus, han dør med ham, begraves med ham, han står opp av graven med Jesus, herliggjort, og han lever for Gud med Jesus. I det syvende verset står det: «Den som er død, er rettferdiggjort». Vi ser ut fra dette at dåpen formidler frelse fra Gud, den gjør meg delaktig i Jesu frelsesverk. Dåpen er evangeliet synlig, den viser meg hvordan Gud frelste(er) meg.
Det ser vi også i Apostlenes gjerninger (2:38). Peter sa på pinsedagen til de jødene som ble truffet i sin samvittighet av hans tale, og som spurte hva de skulle gjøre: «Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse». I kapittel 22 (v.16) forteller Paulus hva Ananias sa til ham, etter at han hadde møtt Jesus: «Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn».
I Galaterbrevet (3:26-27) skriver han: «Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus». I Titus brev (3:4-5) leser vi: «Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, frelste han oss, ikke på grunn av gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser».
Og Peter skriver i 1Pet 3:20-21 om Noa og vannflommen, at åtte sjeler ble frelst ved vann, «det som også nå frelser oss i sitt motbilde [avbilde], dåpen». Klarere kan det vel ikke sies at dåpen er et nåde-middel til frelse for dem som tror.
Blir alle døpte frelst? Nei, trollmannen Simon er et eksempel på det. Han «tok ved troen han også» og ble døpt, men sammenhengen og fortsettelsen viser at han ble ikke frelst da han ble døpt (Apg 8:9,13,18-23). Han levde i uoppgjorte synder. Dåpen frelser bare dem som kommer til tro på Jesus, «for uten tro er det umulig å være til behag for Gud» (Heb 11:6). Og Markusevangeliet (16:16) sier at «den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt» (selv om han er døpt).
Et nådemiddel
Nå mener flere at dåpen frelser uansett hvem som blir døpt, fordi den er et nådemiddel. Men disse tar ikke med alt som Det nye testamente sier om dåpen, og derfor kommer de til den konklusjonen. Men som vi allerede har nevnt: det står skrevet at uten tro kan ingen være til behag for [tekkes] Gud (Heb
11:6), selv om en er døpt, og det gjelder alle, både barn og voksne. Det er med dåpen som det er med evangeliet, ingen blir frelst ved å høre evangeliet hvis ikke Ordet får skape tro i hjertet. Heller ikke noen blir frelst i dåpen dersom Ordet ikke får skape tro i hjertet.
Den lutherske kirke lærer at vi har tre nådemidler, tre midler som bringer oss frelse fra synden: Ordet, dåpen og nattverden. Men egentlig har vi bare ett nådemiddel, Ordet. Dåpen og nattverden viser oss synlig hva Ordet er og hva det gjør med den som tror det. Dåpen (Ordet, evangeliet) gjenføder oss til evig liv ved at vi dør og oppstår med Jesus. Dåpen formidler evangeliet. Og nattverden (Ordet, evangeliet) er mat for det nye livet som ble skapt ved troen på Jesus. Nattverden formidler evangeliet. Uten Ordet er dåpen bare vann nyttig for legemet, og nattverden er bare brød og vin, som kun er nyttig for legemet.
Voksendåp
Ved å henvise til Markusevangeliet: «Den som tror og blir døpt» (16:16), mener mange at dåpen forutsetter en bevisst tro på forhånd. Et annet eksempel som understøtter dette, er den etiopiske hoffmannen, som trodde av hele sitt hjerte og ble døpt (Apg 8:34-38). Dåpen kalles derfor for voksendåp eller for de troendes dåp. Det legges da vekt på at dåpen er en bekjennelses-handling, hvor en offentlig bekjenner troen på Jesus og at en vil etterfølge ham. Å la seg døpe blir da å inngå en god samvittighetspakt med Gud (1Pet 3:21).
Det er klart at enhver som lar seg døpe, bekjenner at han vil tro og følge Jesus. Men er ikke dåpen mye mer enn en bekjennelseshandling, ettersom den formidler den uforskyldte frelse? Dersom dåpen er å inngå en samvittighets-pakt med Gud, slik noen uttrykker det, blir ikke det å betrakte som en gjensidig paktsinngåelse til frelse? Men er ikke dåpen i følge Bibelen en ensidig pakt, der det er Gud alene som handler? Kolosserbrevet (2:11-12) sier: «I ham [Kristus] er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse. For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som opp-reiste Kristus fra de døde».
Johannes-dåpen
Det baptistiske dåpssynet trekker Johannes-dåpen frem som forbilde for den kristne dåp. Det finnes imidlertid ikke noe direkte skriftbelegg for dette. Derimot er vannflommen på Noas tid et motbilde [avtrykk, bilde] av dåpen i følge Skriften (1Pet 3:20-21). Johannes-dåpen gjaldt bare en kort tid på slutten av den gamle pakt og var en dåp til omvendelse (Mat 3:11) og bekjennelse av sine synder (Mat 3:6). Av Apostlenes gjerninger (19:1-6) ser vi at det var noen disipler i Efesus som var blitt døpt med Johannes-dåpen. Men de hadde ennå ikke fått Den Hellige Ånd. Paulus døpte da disse, la hendene på deres hode, og de fikk Den Hellige Ånd.
Det blir hevdet som et argument for voksendåp at Jesus døpte seg som voksen i Jordanelva. Da ser en ikke hvor forskjellig Jesu dåp var, sammenlignet med det som skjedde med de andre. De var syndere som lot seg døpe til omvendelse og syndenes forlatelse (Luk 3:3), deres synder ble billedlig talt lagt igjen i vannet. Jesus var syndfri da han steg ned i vannet, men han bekjente i Johannes-dåpen all verdens synd som sin. Fra denne dagen bar han våre synder. «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss» (2Kor 5:21). Jesus ble døpt til synd, de andre ble døpt fra sin synd.
Velsignelsen
Det hevdes også som et argument at Jesus ikke døpte barna, men velsignet dem. Da glemmer en at Jesus levde i den gamle pakt og at den nye ennå ikke var innstiftet. I den gamle pakt var paktstegnet
omskjærelsen, helt fra Abraham og fram til Jesu død og oppstandelse. Da ble Det nye testamentet – den nye pakt og dåpen (det nye pakts-kjennetegn) gyldig. Testator – Jesus – måtte først dø for at Det nye testamentet, den nye pakt, skulle bli gyldig (Heb 9:16- 17).
At Jesus velsignet barna var ingen erstatning for omskjærelsen. Den kom i tillegg. Velsignelsen er ikke å betrakte som et nådemiddel. Både i den gamle og den nye pakt praktiserer vi velsignelsen, slik den for eksempel lyder til oss i «den Aronittiske velsignelse» (4Mos 6:23-27). Når det står at Jesus ikke døpte noen (Joh 4:1-2), men velsignet dem, var det altså fordi dåpen ennå ikke var innstiftet, noe
som først kunne skje etter hans død og oppstandelse.
Arvesynden
Mange hevder at barna er uskyldige helt frem til det blir seg synden bevisst. Men ifølge Jesaja (48:8) er ikke barna uskyldige: «For jeg visste at du er troløs og er blitt kalt en overtreder fra mors liv av». De har del i arvesynden, de er troløse og overtrer Guds hellige vilje fra mors liv av, alt fra fosterstadiet. «Det som er født av kjød, er kjød» (Joh 3:6). De er av naturen vredens barn, slik vi
voksne er det (Ef 2:1-3). Frelsen og himlenes rike er også for dem.
Det evangelisk-lutherske dåpssyn
Vi døpes til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Der Ordet får skape tro i hjertet på Jesus, blir det til frelse for den som blir døpt. Gud forener ham med Jesus og han dør med Jesus, begraves og står opp igjen rettferdiggjort med ham og han lever for Gud. Eller sagt med andre ord, han er blitt «avtvettet sine synder» (Apg 22:16), gjenfødt (Titus 3:5) og blitt ikledd Kristus (Gal 3:27). Vi døpes ikke på vår tro, men til den treenige Guds navn og får del i hans frelse. Det er av bare nåde.
I følge det lutherske dåpssynet er dåpen en god samvittighetspakt med Gud, ikke på grunn av at jeg døper meg, men på grunn av det jeg får i dåpen. Jeg får del i Jesu død og oppstandelse, min synd er sonet og utslettet, jeg er rettferdig og hellig for Gud. Hebreerbrevet (9:14) sier at Kristi blod gir meg en god samvittighet ovenfor Gud, for med det er alle mine synder utslettet. Dåpen blir en stadig påminnelse for den troende om at han i Jesus Kristus er død for sine synder og lever for Gud. Og for dem som døpes uten at de kommer til tro, er dåpen et stadig kall til omvendelse og frelse.
Hvem kan bli døpt?
De som nå tok i mot hans ord, ble døpt og lagt til menigheten (Apg 2:41). Her krever ikke Peter annet av dem, enn at de vil omvende seg, tro på Jesus og følge ham.
I Apostlenes gjerninger (10) hører vi om Kornelius og hans hus. De fikk Den Hellige Ånd mens Peter talte til dem om Jesus og ble så døpt. Slik var det også med den etiopiske hoffmannen (Apg 8:27-39). Han kom til tro og så ble han døpt. Det var naturlig for disse som nå var blitt kristne at de ville døpe seg, det var etter Jesu vilje i følge misjonsbefalingen. Dåpen lærte dem at frelsen var gratis, av nåde, og at den var tilsagt dem.
Kan barn tro og bli døpt?
Da troen er en forutsetning for å bli frelst, er det da rett å døpe barna? Kan barn tro? Bibelen svarer på det.
I Salmenes bok (8:3) leser vi: «Av småbarns og spedbarns munn har du reist deg et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige». På palmesøndag henviste Jesus til dette verset da barna lovpriste ham som Messias. Yppersteprestene og de skriftlærde mislikte dette. Han sa: «Har dere aldri lest: Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?» (Mat 21:16). Det er ikke mulig å lovprise Jesus som Messias uten å tro at han er Messias. Ut fra dette ser vi at også de umyndige, og diebarna, kan tro på Jesus.
Det ser vi også av et annet ord i Matteusevangeliet (18:3). Det er vi voksne som må bli som et lite barn for å komme inn i himlenes rike og ikke barna som må bli voksne for å bli frelst. Og i det sjette verset taler Jesus om de små som tror på ham. Barna lar seg overbevise av Ordet de hører og tror det uten tanke på å forstå det og fortjene det. De er avhengig av å høre Guds Ord for å komme til tro, for det er Ordet om Jesus som skaper troen på Jesus i hjertet (Rom 10:17). Troen er først og fremst en tillit og et kjennskap til Jesus som min frelser og ikke en fornufts- og forstands sak.
Døperen Johannes var fylt med Den Hellige Ånd fra mors liv av. Han sprang av fryd i sin mors mage da han hørte «sin herres mors røst» (Luk 1:15b,41,44). Dette sier oss at også et foster kan høre, tro og fryde seg i frelsen i Jesus.
Når spedbarna i den gamle pakt ble omskåret og fikk del i pakten, hvem kan da nekte barna i den nye pakts tid vannet for at de skal få del i frelsen? I Apostlenes gjerninger (16:15) leser vi at Lydia ble døpt med sitt hus. Og i 18:8 leser vi om Krispus som kom til troen med hele sitt hus og lot seg døpe. Paulus døpte Stefanas´ hus (1Kor 1:16). Ordet «hus» betyr familie, det inkluderer far, mor, barn, også svigerbarn og deres barn, slaver og frigitte. I tidligere tider levde flere generasjoner sammen. Det er da mest sannsynlig at også barna ble døpt samtidig med de voksne, slik som barna i den gamle pakt ble innlemmet i pakten ved omskjærelsen.
Tre ganger overøst med vann
Når det gjelder dåpens utførelse, gir full neddykking i vann det beste bilde på hva som skjer i dåpen i lys av Romerbrevet (6), at gamle Adam i oss skal dø og at vi står opp til et nytt liv. Men av rent praktiske grunner gikk en over til å ta vann tre ganger på hodet når en døpte. Dåp med full neddykking av spedbarn, syke og gamle, i kaldt vann for eksempel, kunne få uheldige følger. De gjorde det i tro til at det ikke er mengden av vann og symbolikken som frelser i dåpen, men Ordet og Jesus alene.
(Del 2 i neste nummer)