Mange troende har liten nytte av dåpen. Den er for noen en navneseremoni, en tradisjon. Andre er
usikre på hva de skal mene om den, mens andre igjen er redde for å misbruke den. Det er derfor viktig at vi akter på hva Skriften sier om den. Gjør vi det, får vi stor trøst og glede i vår hverdag som igjen resulterer i et rikere liv med Gud.
Dåpen forkynner evangeliet med andre ord enn det vi er vant med å høre. Til vanlig sier vi, slik Bibelen også gjør det, at Jesus døde for våre synder og at vi blir rettferdige ved troen på ham. Mens dåpen sier at Gud forente oss med Jesus i dåpen, vi ble døpt til hans død. Vi døde med ham da han døde, og vi ble begravet med ham.
Da han stod opp, stod vi opp med ham til et nytt liv. Vi er da døde for våre synder og da er synden vår betalt og utslettet, og derved er vi rettferdige for Gud. Vi lever med Jesus og vi lever for Gud. Dåpen formidler evangeliet slik Gud ser det (Rom 6:2-11).
Trøsterike sannheter
Den første trøst som dåpen forkynner oss, er at frelsen er Guds verk alene. Dåpen viser at det er ham alene som handler til vår frelse. Han er den som forente oss med Jesus, han er den som lot oss dø og gravlegge med Jesus og han er den som reiste oss opp igjen med Jesus rettferdiggjorte. Det er han som har gjort at vi lever med Jesus og for ham. Evangelieforkynnelsen forkynner også dette, men på en «enklere» måte.
En annen trøst dåpen gir oss, er at vi ble døpt til (forenet med) Jesus av bare nåde. I Misjonsbefalingen (Matt 28:18-20), hvor Jesus innstiftet dåpen, nevner han ingen krav for å bli døpt. Det gjør heller ikke Peter på pinsedagen (Apg 2:37-38), annet enn at de må omvende seg, dvs. bøye seg for Guds Ord og la seg døpe.
Alle som trenger frelse og vil omvende seg, kan bli døpt. Frelsen er uforskyldt, slik det heter i Skriften. Gud frelser og kaller på grunn av den nåde han har gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider (2Tim 1:9), og ikke på grunn av vår tro eller gode gjerninger.
En tredje trøst som følger med dåpen, er at vi ble døpt til den treenige Guds navn. Gud selv tilsier oss personlig å få del i den frelse han har ordnet for oss i Jesus Kristus. I den gamle pakt var omskjærelsen paktstegnet. Den omskårne bar da et merke på sitt legeme på at Gud hadde tilsagt ham frelsen i Jesus Kristus. I den nye pakt er dåpen paktstegnet, som vitner at vi personlig, altså jeg, helt ufortjent er tilsagt den fullkomne frelsen i Jesus, av Gud. De som tror dette får del i det.
Den fjerde trøst som kommer av dåpen, er at Gud ikke angrer sitt kall og sine nådegaver (Rom 11:29). Derfor taler ikke Bibelen om gjendåp. Om vi snubler og faller, gjelder likevel frelsen – så sant vi omvender oss fra synden, for han er trofast som gav løftet. Den som tar gjendåp, hevder at Gud ikke står ved det han har sagt og gjort. Har du falt fra Herren, så bekjenn din synd og tro på den frelse som dåpen forkynner.
For det femte forkynner dåpen at vårt gamle menneske har fått sin rettferdige dom av Gud. Peter skriver i første Peters brev (4:1) at de troende har lidd (døde) i kjødet og er derfor «ferdig» med synden. For et herlig budskap! Alt som anklager oss, våre fall, lunkenhet osv. er sonet og borte. Intet av dette kan lenger anklage oss, for det har jo fått sin dom av Gud, og det ligger gravlagt i Jerusalem. Ingen synd i våre liv skal noen gang kunne dømme oss og stenge oss ute fra himmelen, så sant vi blir ved i troen på Jesus.
En sjette velsignelse av dåpen er at vi står opp med Jesus rettferdiggjort. Vi kom ut av graven som nye mennesker, rettferdige. Ettersom vi er døde med Jesus, er det gjort opp for våre synder. Gud er ikke urettferdig så han krever gjelden betalt to ganger. Dermed er de som tror dette, rettferdige, hellige og ulastelige for Gud. Vi kan altså ikke bli mer hellige og fullkomne for Gud enn det vi nå alt er ved troen på Jesus. Derfor kan Paulus skrive i Romerbrevet (6:7): «For den som er død [med Jesus], er rettferdiggjort fra synden».
For det syvende er det slik at vi gjennom dåpen er blitt levende med Jesus (v.8). Gud regner ikke med det gamle mennesket lenger, det er jo dødt og gravlagt. Ingen regner med noen som er døde. Nei, nå lever vi med Jesus og i troen på ham. Gud regner med Jesus. Det gjelder alle som tror på ham. Paulus skriver i Galaterbrevet (2:20): «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg». I Kolosserbrevet (3:3) sier han det slik: «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud».
Videre er det, for det åttende, slik at likesom døden ikke lenger har makt over Jesus (v.9), har den heller ingen makt over de som tror på ham. Da jødene ble bitt i ørkenen av slangene, skulle de se på kobberormen som var hengt opp. Når de da så på den, mistet giften sin makt til å påføre dem døden, selv om giften fremdeles var i kroppen.
Slik er det for alle som tror på Jesus. Synden er fremdeles i oss, men den kan ikke lenger påføre oss Guds vrede og den evige død. Men da er det også slik, at da lever vi for Gud (v.10). Det er det niende punkt vi vil nevne. Vi er befridd fra satan og syndens makt og er trådt i tjeneste for Gud (v.22). Det er Gud vi skal stille våre lemmer til disposisjon for (Rom 6:12-13) og leve til hans ære. Han er jo vår Herre.
Til sist vil jeg nevne en tiende trøst vi har av dåpen. Den gir meg en god samvittighet ovenfor Gud (1Pet 3:22). En pakt blir opprettet for å gi et godt og livslangt forhold mellom to parter. Dåpen er en ensidig pakt som Gud har gjort med oss for at det skal være fred og harmoni mellom ham og oss. Den minner oss om at vår synd og vårt gamle menneske har alt fått sin dom og ligger gravlagt i Jerusalem.
Dåpens budskap frigjør oss fra trelldomsånd, alle anklager og fordømmelser. Den gir oss god samvittighet overfor Gud, fordi den forkynner så klart at vår sak er ordnet, slik det står i Romerbrevet (11:27): «Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder». Vi skal få tjene Gud med stor frimodighet i vår hverdag.
Vasket ren
Det greske ordet for dåp betyr også å bli vasket (ren). Dåpen lærer oss, at vi som er syndere, blir rene ved å bli døpt til Jesus, slik det står i Apostlenes gjerninger (22:16):
«Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn!» Nå er det ikke vannet i seg selv som gjør oss rene for Gud, men det er et bilde Gud bruker for å vise oss synlig hva som skjer med den som tror på Jesus. Ved troen på Jesus blir vi vasket rene for Gud, slik at vi er uten synd for ham.
Det er Ordet om Jesus som frelser, slik Paulus skriver (Ef 5:26): – at Gud helliget menigheten ved vannbadet i Ordet. Derfor var disiplene alt rene for Gud, ja, rene over det hele, selv om de i seg selv fremdeles var syndere. Dåpen vitner hver dag for oss at vi er vasket rene for Gud.
Vannflommen
Et annet mektig vitnesbyrd om dåpen finner vi i første Peters brev (3:20-21). Der skriver Peter at vannflommen på Noas tid er et motbilde, dvs. et avtrykk, et avbilde på dåpen i den nye pakt. Ingen forbilder er fullkomne, men de viser oss noen sannheter.
Vi tror det var arken som berget Noa og familien fra Guds vrede, men Peter skriver at det var vannet som berget dem. Det var vannet som skilte dem fra den fordømte verden og Guds vrede. Vannet skjulte alle og alt. Alt som var under Guds vrede og dom gikk under ved vann-flommen. Slik er det også med dåpen. All vår synd, og den onde natur som er under Guds vrede og dom, går under, det dør med Jesus i dåpen. Evangeliet er som en stor og mektig flod som drukner vår gamle Adam, ja, alt som går oss i mot blir borte ved evangeliet. Uten vannet hadde intet skjedd.
Da Noa og familien så ut av arken, så de bare vann og himmel. Slik er det også for oss kristne, dersom vi ser det slik Guds Ord sier vi skal betrakte det (Rom 6:2-11), ser vi bare nåden og himmelen. Etter vannflommen gikk Noa og familien ut til en ny eksistens i verden. Slik er det også med de døpte som tar i mot Jesus til frelse. De blir frelst fra Guds vrede og er kommet inn i en ny verden, inn i Guds åndelige rike på jord.
Kampen mot synden
Vi skal merke oss at Paulus skriver om dåpen i forbindelse med helliggjørelsen (Rom 6-8). Helliggjørelsen er frukten av rettferdiggjørelsen. Ingen blir frelst ved sin helliggjørelse, det skjer bare gjennom Jesus (rettferdiggjørelsen). Men ingen blir frelst uten helliggjørelse, den vitner om at troen er levende.
Helliggjørelsen er at det nye rettferdige menneske som ble skapt i oss ved troen på Jesus, skal vokse og prege oss mer og mer. Frelsens mål er at vi skal bli Jesus lik.
Romerbrevet (6:6) sier at helliggjørelsens vokster i våre liv grunner seg på kunnskapen og kjennskapet vi har til Jesus og hans frelse. Dess større kunnskap og kjennskap vi har til frelsen (dåpen/evangeliet), dess mer vil det prege oss i vår hverdag. Og motsatt: Jo mindre vi vet, jo mer vil gamle Adam prege vår livsførsel.
Kjødet har fått sin dom av Gud og ligger begravet i Jerusalem har vi sagt. Men om vi er «ferdige» med synden, så betyr ikke det at synden er ferdig med oss. Nei, Peter skriver at dåpen (evangeliet) ikke er noen avleggelse av kjødet (1Pet 3:21). Og det får de troende virkelig erfare. Paulus sier det slik: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt». (Rom 7:18). Han opplever at synden stadig tar ham til fange så han faller, han makter ikke å seire over den. Han kommer derfor i stor nød for synden som er i ham og som vil herske over ham.
Når kunnskapen og kjennskapet til frelsen (og dåpen) er et våpen i kampen mot synden, gjelder det for oss troende å bruke dette våpenet i mot synden i vårt daglige liv. Ordet oppfordrer oss til å regne slik Gud regner (v.11). Han regner med at alle som tror på Jesus har fått gravlagt det gamle mennesket i Jerusalem, og de har stått opp igjen rettferdige for ham for all fremtid – så sant de blir i troen på Jesus. Dette er som alt nevnt, å tro evangeliet og å holde fast på det.
Derfor skriver Paulus om dåpen for at vi skal se frelsen på en synlig måte, tro og erkjenne den, at i dåpen er vi døde med Jesus for våre synder, og vi er oppreist med Jesus (rettferdiggjort) for å leve for Gud. Dess mer denne sannhet går opp for hjertet, dess mer vil synden miste sin makt i våre liv. Den vil fortsatt være der, men den får ikke herske over oss.
Misbruk
Ja, går det an å misbruke dåpen? Det skjer når vi trøster oss til at vi er døpt og derfor tror at vi er frelst. Da tror jeg på handlingen og ikke på det jeg får i dåpen. Det er å gjøre dåpen til en lovgjerning, og Skriften sier, disse er under Guds forbannelse. Det er det dåpen gir – del i Jesus – som frelser de som tror det.
Det blir også misbruk av dåpen og evangeliet, om jeg synder i tillit til nåden. Da blir nåden til frihet for kjødet og det er helt imot Guds Ord. Paulus skriver om slike at de er levende døde (1Tim 5:6). Øivind Andersen sa at dåpen forkynner evangeliet. Å tro på dåpens budskap, er å tro evangeliets budskap. Å forkynne evangeliet, er å forkynne dåpen uten å nevne ordet dåp.
Jesus kommer snart! Hold fast på det du har for at ingen skal ta din krone (Åp 3:11).