Norsk Luthersk Lekmannsmisjon har i mange år støttet den lutherske kirken i Moldova, og det er flere fra Norge som har vært på besøk hos vennene der. Natalia Moser gikk også på Bibelskolen på Fossnes i 1999 og kjenner derfor flere her i Norge, mens ektemannen Vladimir aldri har vært her – før nå.
Da situasjonen med Russlands invasjon av Ukraina oppstod, ble det også svært spent i Moldova. Dette førte til at Natalia og Vladimir Moser på kort varsel måtte forlate landet og reise til sønnen Boris, som bor i Sveits. Situasjonen for de troende vennene i forsamlingene i Moldova er svært vanskelig og fremtiden usikker. Når deres åndelige leder i tillegg måtte forlate dem, er det et stort bønne-emne at Herren må ta seg av dem på en særlig måte. Men Vladimir følger dem trofast opp via Skype, og på den måten kommer han dem til hjelp så godt det lar seg gjøre.
Etter å ha vært en tid i Sveits kom Natalia og Vladimir hit til Norge og fikk bo hos Marit og Per Bergene Holm fra 13. april og gjennom påsken. De deltok på møter og overbrakte en hilsen til forsamlingen på Fossnes og Østre Kvelde bedehus. Vi som satt og hørte, gledet oss over budskapet Gud sendte gjennom Vladimir: «Jeg vet at min gjenløser lever» – Ja, den som tror på Jesus, er på vei til Livet!
Vladimir er født og oppvokst i Ukraina, og har ukrainsk som morsmål. I Larvik fikk han delta på møter for ukrainske flyktninger som er bosatt like ved Kongshaugen kristne grunnskole, og de som hadde reist den lange veien til Norge fikk høre frelsens budskap på sitt eget morsmål. Guds veier er uransakelige, men ett er sikkert: – Han gjør mye for å frelse en sjel.
Vi hadde også en sammenkomst rett etter påske hvor vi samtalte om misjons-arbeidet, situasjonen i Moldova, og knyttet bånd som troende søsken. Det var oppbyggelig å være sammen, men samtidig sterkt å ta farvel når situasjonen er som den er.
Noen dager etter påske reiste Natalia og Vladimir videre til Sør-Vestlandet og besøkte venner og deltok på møter der. De fikk også treffe ukrainske flyktninger som er bosatt på Gjesdal gjestegiveri på Ålgård.
Det ble ikke et stille opphold i Norge. Natalia og Vladimir var allerede slitne av usikkerhet, en strabasiøs reise, og tanken på vennene som er igjen i hjemlandet, men vi fikk likevel oppleve gjensidig glede over å komme sammen, og ikke minst et fellesskap i Kristus Jesus.
Dette besøket og vitnesbyrdet om troen på «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor», fra noen som opplever å måtte forlate alt sitt og reise fra landet i frykt for livet, minner meg på sangen av Jens Marius Giverholt (Sb 890:1):
Sku mot himmelen, løft ditt øye
over jordens dunkle stier!
Glem ei kronen du har fått,
se, hos Gud blir allting godt!
Må enn sjelen her seg bøye
under sorgen mens du bier,
aller deiligst hjemmet er
når du gjennom tårer ser.
Må vi stadig minne hverandre på at tiden her er en kort reise, og at det er om å gjøre å komme hjem til vårt virkelige hjemland. Om du som leser dette lille glimtet fra Natalia og Vladimirs besøk skulle ha ditt hjemland her i verden, så er det ikke for sent å søke nytt «statsborgerskap» – i dag er nådens tid.
«Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund Han er nær!» Til sist vil vi legge Natalia, Vladimir og våre andre troende søsken i Moldova i Guds allmektige hender, og be om at det som nå skjer kan bli til evig gagn for den enkelte og for oss som står med dem.