«Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenesforlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.» Luk 24:46-48
Evangeliet om Jesus skal forkynnes for alle folkeslag, sier Jesus til sine disipler. Så løftet han sine hender og velsignet dem mens han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. Snart 2 000 år har gått siden Jesus gav misjonsbefalingen, og vi venter fortsatt på at han skal komme igjen slik som han fòr opp. Inntil det skjer, har han satt oss i denne verden som vitner om det store som har skjedd. Tenk, Jesus er verdens frelser! Han er kommet, han har kjøpt oss fra våre synder med sitt eget blod! Han har ordnet med frelse for alle folk på jorden!
Du har vel ikke tenkt å sitte stille og vente på at andre skal fortelle dem det? Det er dine brødre og søstre det gjelder! Fra misjonshistorien ser vi at det først måtte skapes en indre nød og trang til å gå. Det skjedde ved en vekkelse der Guds ord nådde inn til hjertene og skapte «syndenød» og «frelsesfryd». Når det er så lite syn for å nå de ufrelste i dag, så skyldes det nok at vi lever i en vekkelses-fattig tid og at «kjærligheten er blitt kald» hos så mange (Mat 24:12). Vi trenger i sannhet å be om at Herren forbarmer seg over oss – med sant gudsliv og varme hjerter.
Greie arbeidsforhold
Det legges fortsatt ikke hindringer i veien fra myndighetenes side, selv om begge land nå er sosialistiske og har presidenter med sympatier i marxist-leninistisk retning. Det går for tiden en «rød» bølge over store deler av Sør-Amerika, og det kan tenkes at den «tilmålte tid» snart kan
være omme. Koronapandemien traff begge land hardt. Men i motsetning til her hos oss i Norge har nøden og frykten for nye bølger ført til at flere søker Gud. Generelt sett har det ifølge våre medarbeidere blitt vanskeligere å samle folk om Guds ord. Men det ser ut til at noen er blitt mer spørrende og mottakelige etter at pandemien kom. Fattigdom og en kraftig forverret økonomisk situasjon har også gjort sitt, tror de. Og de ber oss innstendig om å benytte den «laglige tid».
Trofaste medarbeidere
Bolivia
Rafael Veizaga (82) har oversatt ferdig den lille husandaktsboken av Carl Olof Rosenius fra spansk til quechua. Joel Vera (63) gikk etter eget ønske av med pensjon og sluttet som lønnet arbeider i Såmannen fra årsskiftet 2021/22. René Villegas (63) overtok oels ansvar for forsamlingen i Sucre, i tillegg til Pampa Aceituno som han hadde fra før. Gonzalo Ascarrunz (54) er fortsatt leder for litteraturarbeidet i Bolivia og er redaktør for den nye web-siden (elsembradorweb.com) og for Såmannens blad. Kona, Carmen Lambertin (53), har vært til god støtte for ham med regnskap og administrasjon. Hun har også hjulpet til med undervisningen av ungdommene sammen med Gonzalo og hatt ansvar i søndagsskolearbeidet, der hun veileder andre til å undervise.
Peru
Miguel Fuentes (62) har vist stor trofasthet i arbeidet siden Damián Heredia flyttet til USA. Miguel blir mye alene om alt arbeidet framover og trenger på særskilt måte vår forbønn. Eusebio Alvis ble pensjonist for en del år siden, men fortsetter å spre litteratur, og han samler ennå en liten flokk til møter og undervisning i en «garasje» i en annen bydel av Arequipa.
Litteraturen blir godt mottatt
Etter at den nye web-siden ble presentert, har det blitt stadig større interesse for litteraturen som trykkes. Siste året ble Husandaktsboken av Carl Olof Rosenius trykt i både Bolivia og Peru, med et samlet opplag på 2 000 eksemplarer, 1 000 eksemplarer i hvert av landene. Unión Misionera (ELM) fikk overrakt 250 av dem. Andaktsboken «Tesoros biblicos» (Bibelske skatter) av Martin Luther i lommeformat er trykt på nytt i et antall av 1 500 i Bolivia og 1 500 i Peru. Et studiehefte av Arne Helge Teigen, med kommentar til de fem første kapitlene av Romerbrevet, er blitt revidert og trykt i 800 eksemplarer.
Nye har kommet til tro
Det største en kan få være med på er at nye kommer til tro på Jesus. Både i Bolivia og Peru har de opplevd dette store underet i løpet av året. Gleden er stor når nye avlegger vitnesbyrdet om Jesus for første gang. Det har vært fint å se hvordan de nasjonale selv er til hjelp for de som er nye på veien og tar seg av dem som rammes av nød og sykdom.
Giverglede
En oppmuntring i arbeidet har det vært å se at misjonsfolk både i Norge og Sverige har gitt private gaver i takt med utgiftene – både til drift, de ulike litteraturutgivelsene og til byggingen i Pampa Aceituno. Noen større gaver er kommet fra forsamlinger som ikke er tilsluttet Lekmannsmisjonen, noe vi er spesielt takknemlige for.
En takk
Jeg vil rette en takk til dere som står med i bønn og offer. La oss fortsette å huske på våre medarbeidere og flokkene der ute, ikke minst de som er nye på veien. Tidsånden er like sterk, og farene og fristelsene i denne verden er like store der som hos oss. «Begynt er ikke endt, det må du vite! Du som har Jesus kjent, bli ved å stride!» (Sb 470:2)
Utdrag fra rapport til årsmøtet