“…Øv deg heller i gudsfrykt” – 1. Tim 4,7
Vi husker alle de kludrete bokstaver vi forsøkte å tegne i den førte skriveboken. Så øvde vi oss dag ette dag, år etter år. Da skolegangen var endt, var ikke bokstavene til å kjenne igjen. Øvelsen viste tydelig resultat. Slik kunne vi nevne øvelsens betydning på alle områder i livet. Ordet her sier at også øvelsen hører med i kristenlivet. Til hver enkelt av oss lyder i dag den gamle apostels ord: Øv deg i gudsfrykt.
Øv deg hver dag i å lese Guds ord med andakt og ettertanke.
Øv deg i å be for deg selv og dine medmennesker.
Øv deg i å tjene, tilgi, elske, tro og håpe.
Etter hvert som øvelsen gjentar seg, blir den en vane. Og de hellige vaner hjelper oss i fristelsens stund. Jesus hadde hellige vaner. Han gikk etter sedvane til synagogen for å høre Guds ord og samles med Guds folk.
Mang en velsignelse har vi tapt fordi lyst eller ulyst fikk bestemme våre handlinger, istedet for en hellig pliktfølelse. Vi skal huske at det er den evangeliske apostel som kommer med denne formaning. Fordi det er en øvelse i gudsfrykt, kan vi ikke her føres til trelldom. Selve samlivet med den Herre Jesus blir da øvelsens drivkraft. Derfor blir øvelsen ingen tvang, men en stor glede. En sann kristen ser ikke fremgangen, men den er der. Brandtzæg sa en gang:
«Det ville være en skam om jeg ikke hadde mer makt over mitt sinn i dag enn da jeg ble omvendt. Jeg har jo levd sammen med Gud i 40 år.»
Men den som lærer mest, ser klarest hva som er igjen å lære. Derfor fører den daglige øvelse i gudsfrykt oss inn i en større trang til nåde.
Skrevet av Tormod Vågen, 9. okt i andaktsboken: I kongens nærhet.