«Da ble Elias redd, han gjorde seg i stand og drog av sted for å berge livet. Og han kom til Be’er-seba, som hører til Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli tilbake. Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk, og han ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre. Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken.
Da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå opp og et! Da han så opp, fikk han se at ved hodet hans lå det en kake, stekt på hete steiner, og at det stod en krukke med vann. Og han åt og drakk og la seg ned igjen.
Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg.
Da stod han opp og åt og drakk. Og styrket ved denne maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.» 1Kong 19:3-8
Fra Karmel
Elias kom så å si rett fra den store seieren på Karmel. Der ble det kjent for det frafalne Guds folk at Gud er Gud. Den ugudelige kongen så at bare Herren svarte, og at Ba’al ingenting var – avguden var bare tomhet. Hans 450 profeter kunne ikke utrette noe. Hele folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa at Herren, han er Gud! Likevel – dette stakk ikke dypt i hjertet og var ikke en sann omvendelse til
Herren. Når så dronningen truet med å drepe profeten, ble han redd.
Fortvilelse
Og i sin redsel gikk Elias sin egen vei. Han drog av sted for å berge livet (v. 3), men aldri var han vel nærmere å dø! Han rømte sørover, gjennom hele sitt land og gjennom hele nabolandet Juda og kom helt sør til ørkenområdene ved Be’er-seba. Der gikk han alene en hel dag ut i ørkenen. Og her kom mismotet, skyldfølelsen og resignasjonen kraftig over ham. Ja, tenk at Herrens profet ønsket seg døden. «Jeg er ikke bedre enn mine fedre», sa han. Han opplevde livet og tjenesten for Herren som håpløst. Heller ikke han hadde fått være til sann vekkelse og omvendelse, og nå var han flyktet som en redd hund. Som Dag Risdal skriver i «Levende forkynnelse eller tomme ord?»: Elias «følte seg kastet ut som et unyttig redskap». Ja, får ikke Satan og synden ført oss inn i hovmodets synd, forsøkes like gjerne mismotets synd og sump!
Herrens godhet
Men hvordan er Herren mot sin mismodige og feige tjener? Ja, hva forkynner Ordet til deg som kjenner deg igjen i Elias? Om du slett ikke er en Herrens ild-profet, men en av hans små, så kan du likevel kjenne deg igjen i svikt og fall, mismot eller hovmod. Ja, du er så inderlig skuffet over deg selv. Så går du der alene og ensom, og kjenner deg forkastet av Gud. Hva vil Herren si deg i dag?
Stå opp og et! Det er Herrens ord til deg. Jeg har mat klar. Livets brød og livets vann. Det er Jesus selv. Hans fullbrakte frelse, det er det som er livet for deg. Det er det som skal føre deg helt fram. Ta ordet om Jesus som synderes venn til deg, for det er virkelig et ord til deg.
Men tror du ikke Elias sovnet igjen! Da kom Herrens engel for andre gang. Uttrykket «Herrens engel» i det gamle testamentet er en betegnelse på Den Herre Jesus før han var kommet i kjød og blitt menneske. Jesus selv kom til Elias. Jesus vekket ham. Jesus gav ham mat og drikke. Av Jesus fikk han alt som behøvdes! Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg.
Jesus er mat og drikke
«For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke», sier Jesus (Joh 6:55). Jesus er mat for sjelen. Hans fullbrakte verk på Golgata er virkelig fullbrakt. Der ble all synd, også mismot, utakknemlighet og unnfallenhet, sonet av det Guds Lam som bar all verdens synd. Bare dette budskapet er mat for det sanne kristenliv. Det er også bare denne maten som fører og bærer helt hjem. «Og styrket ved denne maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.» (1Kong 19:8)
Stå opp og et!
Søk Herrens ord. Det er avgjørende viktig i en kristens liv at en får ta føde til seg. I hjemmet med husandakt og personlig bibellesning og bønn over en åpen Bibel. Hør bibelfundert forkynnelse. Søk bevisst og trofast et fellesskap, en kristen forsamling, der Herrens ord blir forkynt i Ånd og sannhet. Du trenger Guds mat gjennom Guds ord. Ellers vil veien bli for lang for deg.
Lei meg, store Gud og Fader,
heim til himlens Kanaan!
Styrk den veike vandringsmannen
i eit audt og ukjent land!
Brød frå himlen
mett meg du som einast kan.
W. Williams
SB nr. 883