Regelmessig omgang med Guds ord er også det kristne hjems sak. En hører av og til noe som er sørgelig: Unge ektepar vil ikke holde husandakt sammen med småbarna sine, for de mener at barna er for små til å fatte noe. Barna får heller vokse opp i frihet så de kan velge fritt når de blir store, sier de.
Dette er et sørgelig utslag av mangel på åndelig dømmekraft. Du kan ikke vite hvor mye barna forstår; som regel fatter de små mye mer enn de voksne tenker seg. Barna har ikke vondt av å sitte stille noen minutter mens mor og far ber til Gud. En behøver ikke å bruke tvang – de venner seg snart til å sitte stille.
Og husk hva Guds eget ord sier. Vi leser i 5. Mosebok kapittel 6:
«Du skal elske Herren av hele ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien og når du legger deg og når du står opp. Og du skal binde dem på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne, og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.»
Vi skjønner hva meningen er. Vi er ikke overlatt til vår egen avgjørelse når det gjelder husandakt. Gud har gitt oss beskjed om hva han venter av oss.
Fra Utvelgelsen i Kristus, Lunde
Forlag, Oslo 1978