Engelens forkynnelse viser tydelig at Kristi rike er et helt annet rike enn verdens rike. For dersom vår Herre Jesus Kristus hadde villet være en verdslig konge, så hadde vel yppersteprestene i Jerusalem, Annas og Kaifas, og andre store folk i Betlehem kommet hit for å forkynne og synge om hans fødsel: Ære være Gud i det høye!
Men nå kommer de himmelske ånder og Guds engler – slike fyrster hører dette rike til – og synger om hans fødsel. Disse himmelske fyrster ser ikke på verden, men på Kongen som ble født i stallen og nå lå i krybben. Med dette viser de at denne Konge har et rike som keiser Augustus og kong Herodes ikke har noe å bestille i. Her er Gud selv Herre og Konge, og her finnes bare hellige engler og hellige mennesker.
De som hører dette rike til
Med dette vises også hvilke mennesker som egentlig hører til dette rike, nemlig de som er bedrøvet og sønderknust i sitt hjerte. De som trakter etter verdens rike, verdslig makt og storhet, de hører ikke til i dette rike. Det er nok sant at en kristen må og kan være en verdslig øvrighetsperson og regjere land og folk. Men dette gjør han av lydighet mot Gud og av kristelig kjærlighet for å passe sitt kall og for å tjene verden med sitt regiment.
Likevel må han forholde seg som en tjener i et hus, og som en gjest i et herberge, som David sier i Salme 39: «For jeg er en gjest hos deg, en fremmed som alle mine fedre» (v 13). Men de som med flid trakter og streber etter makt og herredømme, de hører ikke til i denne Konges rike. Hit hører bare fattige, trengende mennesker. For deres skyld har denne Konge kommet til verden. Derfor er og Hans rike et rike for de forskrekkede, bedrøvede og elendige mennesker.
En stor glede
For disse skal man forkynne som engelen forkynte for de stakkars, forskrekkede gjeterne: Se, jeg forkynner dere en stor glede. Hva er det for en glede? Hør hva engelen sier: «Se, sier han, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for alt folket.» Det er som han vil si: Denne glede blir nok tilbudt alt folket, men bare de er i stand til å ta imot den: De som er bedrøvet og forskrekket i sin samvittighet og sitt hjerte. Dem gjelder denne forkynnelsen, dem vil jeg forkynne noe godt.
Til den urolige samvittighet
Er det ikke et stort under at denne glede er nærmest den som har den største uro i samvittigheten? Hvor frykt og skrekk har inntatt hjertet, bare dit skal denne herlige, salige og søte glede komme, og det i så rikt monn at et menneskehjerte neppe kan fatte det.
Verden er glad og ved godt mot når den har penger og gods, makt og ære. Men et elendig, bedrøvet hjerte ønsker ikke annet enn fred og trøst, så det kan vite om det har en nådig Gud. Denne glede som gir et bedrøvet hjerte fred og ro, er så stor at alle verdens gleder smaker bittert mot den.
Derfor skal man forkynne for de fattige samvittigheter som engelen her forkynner: Hør på meg, alle som er elendige og bedrøvet i deres hjerte! Jeg bringer dere en gledelig nyhet. Dere skal ikke tro at Kristus er vred på dere. Nei, Han har ikke kommet til verden og blitt menneske for å fordømme dere. Enda mindre er Han av samme grunn korsfestet og død for dere. Men Han har kommet nettopp for at dere skal ha glede i Ham. Kort sagt, det er ikke en gang en vred mine å se hos Ham.
Engelens beskrivelse
Dette er den rette definisjon og forklaring. Vil du rett og egentlig beskrive Kristus, hvem og hva Han er, så gi akt på hvordan engelen beskriver Ham her: Han er og Han kalles glede. Men denne gledelige forkynnelse angår, som sagt, bare de elendige og forskrekkede samvittigheter. De skal lære denne forklaring at Kristus ikke kan beskrives bedre enn med ordet glede.
Men dessverre går det slik til at de som skulle ha nytte av denne forklaring: Kristus er ikke annet enn den store glede, de danner seg et skrekkbilde av ham, mens de som ikke har del i denne beskrivelse, bruker den til kjødelig sikkerhet. De som saken ikke angår, lærer den straks. Men de som skulle ha trøst av den, de kan ikke fatte den. Og likevel skal bare de bedrøvede fatte den. For den hører bare dem til. De som altså i sitt hjerte maler Kristus som ren glede, de er de rette, sanne disipler.
En Frelser
Men hva består den store glede i? Det viser engelen oss videre når han sier: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.» Dette ord Messias, Herren, synes vel skrekkelig. Men likevel er det et trøsterikt ord, fordi det har i følge med seg ordet Frelser. En hjelper, en som gir lykke og salighet.
De som er uten frykt og fristelse, trenger ikke denne Frelser. Men de arme syndere som ligger i frykt og redsel, de trenger Ham. Ingen kan heller hjelpe dem uten denne Frelser, Kristus Herren, som er født i Betlehem i dag. Derfor skal vi la engelen ha rett og ikke gjøre ham til en løgner. For han gir Kristus det rette navn som alene tilkommer ham. Han er og kalles den eneste Frelser.
Overvinne djevelen
Den som vil overvinne djevelen og hans giftige piler, han kan ikke gjøre det bedre enn å ta til sitt hjerte denne trøst og glede som engelen her forkynner: Det er født dere en frelser. Når denne trøstefulle forkynnelse får plass i hjertet, da har en allerede seiret. For da tenker mennesket slik: Djevelen har nok styrtet alle mennesker i synden, forgiftet dem og gjort dem skyldige til Guds vrede og dom, men likevel vil jeg ikke forskrekkes så mye over det at jeg fortviler. For om denne skade er stor, så er den skatt som Gud har gitt meg, mye større. Og den nød som djevelen har brakt oss i, kan ikke lignes med den herlighet Kristus har kjøpt til oss.
Fra preken til 1. juledag