Dette er en av de tre oldkirkelige trosbekjennelsene vi har som bekjennelsesgrunnlag. Den er avledet norm. Det betyr at det er Bibelen som er den eneste, og fullt ut tilstrekkelige, norm og dommer i alt som angår kristen lære og kristent liv, og som all forkynnelse og alle forkynnere skal prøves på.
Så har vi sammenfatninger av den bibelske lære for å hjelpe oss å holde fast på den rette kurs, og ikke la oss kaste og drive omkring av enhver lærdoms vind (Ef 4:14). Og her kommer den nikenske trosbekjennelsen inn.
Nikea 325
På kirkemøtet i Nikea i 325 ble vranglæreren Arius og hans lære forkastet. Han påstod at Kristus var av et annet vesen enn Faderen. Jesus er sann Gud. Dette fornektet Arius. Den trosbekjennelsen vi har som en arv etter Nikea, blir kalt for «Symbolum nicænum», som betyr den nikenske trosbekjennelse. Vi regner ikke med at denne trosbekjennelsen ble utformet i Nikea, men at den kom til i tiden relativt
nær etter dette, tok opp i seg de sentrale stridsspørsmålene og bevarte kirken fra vranglæren til Arius.
Julens høytid er inkarnasjonens høytid. Gud ble menneske. Jesus er sann Gud, født fra evighet. Han er også sant menneske, født av jomfru Maria. Begge deler samtidig. Begge deler hundre prosent. Gud og mann. Gudmennesket Jesus Kristus.
Det passer dermed fint å minnes den nikenske trosbekjennelsen nå i advents og juletiden. Opp gjennom kirkens historie har den også ofte vært brukt i julehøytiden. Vi gjengir her den andre artikkelen, om Jesus Kristus, Guds Sønn.
Jesus Kristus: Gud og mann
Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen, han som alt er skapt ved, som for oss mennesker og for vår frelses skyld steg ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd ble kjød av Jomfru Maria og ble menneske, som også ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble
begravet, stod opp tredje dag etter skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, han hvis rike skal være uten ende.