Vi leser om «den første påske» i andre Mosebok. Israelsfolket skulle ut av Egypt, men Farao forherdet seg og ville ikke la dem fare. Tvert imot la han større byrder på folket og befalte slavefogdene og arbeidsformennene å øke arbeidsmengden.
Gud sendte mange plager inn over Egypt, men Farao stod på sitt. Først ved den tiende plagen, ble de befridd. Først da kom Israelsfolket fri fra sitt fangenskap som hadde vart i over fire hundre år.
I den tiende plagen var lammets blod det sentrale. Det var et lyteløst lam som måtte dø – et lam for hvert hus. Bare lammets blod kunne fri den førstefødte i hvert hus fra døden, og dypest sett var det bare lammets blod som kunne fri fra Egyptens trelldom.
Påske betyr forbigang. Der lammets blod var strøket på dørstolpene og det øverste dørtreet gikk Herren forbi, og der, bare der, rammet ikke noe dødelig slag. Herren sa:
«For samme natt vil jeg gå gjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.» (2 Mos 12:12-13)
Andre Mosebok 12 maler levende for oss hendelsene omkring påskelammet og Guds forordninger i den forbindelsen. Det nye testamentet sier oss at påskelammet i Egypt, og alle senere påskelam i den gamle pakt, er bilder på det ene, store og endelige påskelammet: Jesus Kristus. For vårt påskelam er slaktet, Kristus (1 Kor 5:8). Vi kan lese enkelthetene i 2 Mos 12 i lys av Jesus og budskapet om ham. Her er mye trøst, visdom og rettledning å hente!
Redningen fra døden og utgangen fra trellehuset lå i deres forhold til påskelammet. På samme måten er det i dag. Det er vårt forhold til Jesus Kristus som avgjør spørsmålet om liv og død, og hvor vi skal tilbringe evigheten.
La oss bruke påskehøytiden til å bli stille for påskelammet! Guds egen Sønn måtte dø – han måtte inn under syndens lønn og straff. Det var en stedfortredende straffelidelse under Guds vrede, ellers kunne ikke et eneste menneske bli frelst. Nå er det håp og redningsmulighet for enhver: Han døde for alle, forsoningen er fullbyrdet! Den som eier Jesus i troen, eier alt hans. Men den som er utenfor troen, får ingen glede eller nytte av alt det Jesus har gjort og lidt! «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (1 Joh 5:12)
Bruk anledningen til å lese i bladet om ulike sider ved påskens budskap. Og forsøm ikke Herrens ord og plassen din i de troendes forsamling – heller ikke i påskehøytiden – der Herrens ord forkynnes i sannhet. Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord (Rom 10:17).
Luther skriver så fint i sin mektige påskesalme:
Her er det rette påskelam,
som Gud i nåde sender,
Guds kjærlighet har ofret ham,
og troen glad ham kjenner.
Med blodet strøket på vår dør,
– den morderengel ikke tør
der komme innenfor.
Halleluja!
Velsignet påskehøytid!