«Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster!» (Joh 19:28)
Jeg tørster (1)
Der Gud ikke er, er tørsten så stor at selv en dråpe vann fra en fingertupp ville vært svalende (Luk 16:24). Det erfarte Jesus på korset.
Av alle her på jord er han den eneste som fullt og helt har kjent denne tørsten. Jesus erfarte til bunns hva det vil si å være forlatt av Gud. I sin lignelse om den rike mannen og Lasarus skildrer Jesus denne tørsten. Da han hang på korset, opplevde han den selv.
I gudsforlatthetens mørke tørster den forlatte etter Gud, men han er ikke der. Den forlatte lengter etter den Gud som er lys og skaper lys, men opplever bare et håpløst mørke. Der Gud ikke er, råder døden. Der, i det ytterste mørke, blir sang til fortvilelse.
Dette vredesbegeret skulle du og jeg ha drukket, men Gud ga det til sin Sønn. Jesus ba om at det måtte gå ham forbi, men han bøyde seg under Guds vilje (Luk 22:42). Og Gud ville at han skulle tømme det i ditt sted. Da gjorde Jesus det. Han sa ja til den uutholdelige tørsten.
Nå gir Gud deg et annet beger enn det som Jesus tømte. Det er velsignelsens beger. Det er Guds vilje at du skal gjøre det til ditt. Gjør da som Jesus! Ta imot Guds beger. Det er fylt av den nåde og fred som Jesus vant til deg da han utgjød sitt blod for deg.
Jeg tørster (2)
Tørst som ikke lar seg slukke, skaper fortvilelse. Det er korset vitnesbyrd om. Det gjelder tørst etter vann – og i enda sterkere grad tørst etter Gud. Jesus tørstet etter Gud, men Gud hadde forlatt ham. Det er helvetes kval og pine.
Men for oss kan tørst på denne siden av evigheten bli veien til velsignelse. Tørsten får deg til å vende deg mot noe som er utenfor deg selv. Og Jesus har sagt: «Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» (Joh 7:37)
Tørst kommer ikke av seg selv. Den legemlige tørsten henger sammen med at kroppen din mangler væske. Den åndelige tørsten skyldes at du er uten Gud og uten håp. Det blir du klar over når Den Hellige Ånd vekker deg opp av din syndesøvn. Hvis du tørster etter Gud, har Ånden begynt sin gjerning i deg. Og han som har begynt den gode gjerning, vil også fullføre den.
Han vil slukke den tørsten han selv har skapt. Det gjør han ved å åpne Guds ord og vise deg hvor du finner strømmene av levende vann. Det gjør du i ordet om Jesus. Bibelen maler den korsfestede Jesus for dine øyne, og ordet om korset er Guds kraft. Fra det kommer de levende vannstrømmene som slukker sjelens tørst. Her får du lov til å drikke igjen og igjen – inntil den dagen du skal få drikke av livets
vann i Guds Paradis.
Jeg tørster (3)
Det er en sammenheng mellom israelittenes tørst i ørkenen etter utgangen av Egypt (2 Mos 17:3) og Jesu tørst på korset. Under ørkenvandringen da Gud grep inn og ba Moses slå på klippen, stilte han seg selv foran klippen (2 Mos 17:6). Så da Moses slo på klippen, rammet han Gud med staven.
Senere ble folket tørste igjen. Men da skulle ikke Moses slå på klippen, bare tale til den (4 Mos 20:8). Det er bare en gang det skal slås.
På korset slo Gud seg selv. Den tørsten Jesus led, er den endelige. Fordi han tørstet, flyter det strømmer av levende vann fra ham i all evighet. Han er kilden med livets vann, og den som drikker av det, skal aldri i evighet tørste. Det vannet som Jesus gir, blir til og med en kilde med vann som veller fram til evig liv for alle dem som drikker av det (Joh 4:14).
Vannet er Guds Ånd som herliggjør Jesus. Ånden åpenbarer at selv om du føler at du mangler alt, er du likevel velsignet. Jesus ble fattig for å gi deg sin rikdom (2 Kor 8:9). Fordi han tørstet, skal du aldri i evighet gjøre det.
Lytt til hans ord: «Jeg tørster!» – og takk din Frelser for at han har frelst deg fra tørsten. Han metter din sjel med nåde. Gjennom alt som møter deg, kan du si: Jeg skal ikke tørste, for Jesus har tørstet i mitt sted.
Jeg tørster (4)
Det er en sammenheng mellom Jesu tørst, vannet, Ånden og velsignelsen. Fordi han tørstet, finnes det et sted hvor du kan gå og drikke. Og det er nettopp det stedet der han tørstet. Der finner du det livgivende vannet.
Dypest sett er hans tørst din tørst. Han har tørstet i ditt sted. Jesus beskriver fortapelsen som tørst. Han kunne ikke holde ut tanken på at du skulle tørste i helvetes ild. Hans kjærlighet til deg gjorde det rett og slett umulig. Derfor måtte han gjøre din tørst til sin. Slik elsket han deg. Han gjorde sin lidelsesdag til din frelsesdag.
Og nå strømmer det frelsende vannet mot deg. Det kommer til deg i den hellige dåp, og det strømmer stadig. Dette vannet er ett med velsignelsen i Kristus. I ham ble du utvalgt før verdens grunnvoll var lagt (Ef 1:4), og nå ønsker Gud ved sin Ånd å åpne ditt hjerte, så du ser at han – sammen med Jesus – har gitt og stadig gir deg alt.
«Hvor finner jeg vann?», spør den som tørster. Åndelig tørst avføder det samme spørsmålet: «Hvor finner jeg vann?». Det vidunderlige er at Gud selv har gitt svaret. Dermed slipper vi å være i tvil. Og svaret er: På korset tørstet Jesus i stedet for deg, og ved hans kors kan du øse av frelsens kilde. Det kan du gjøre uforskyldt. Du kan gjøre det av bare nåde.
Fra Det er fullbrakt. Jesu sju ord på korset,
Lunde Forlag, Oslo 2010