«Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det. Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.» (1Kor 9:23-27)
Paulus, har ikke du et lovisk syn på frelsen? Skal vi kjempe, slite, gråte og løpe for å vinne seierskransen? Er ikke frelsen av nåde? Nei, dette blir vanskelig. Vi synger jo: «Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera.»
Den som løper for å vinne i OL, underkaster seg hard trening. Regn og uvær, kulde eller hete – man må likevel fremover. Målet, å vinne gull, er i sikte. Da må familie, venner og egen bekvemmelighet stå tilbake for den visjonen å stå som vinneren, øverst på seierspallen.
Det er riktignok ikke vår kamp som vinner oss himmelen. Det er én som får seiersprisen, leste vi. Det var Jesus. Han stod i kampen. Han sviktet ikke som Adam, David, eller som du og jeg. Nei, han ble prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. Den seier han vant, det var din seier.
Den død han døde, det var i ditt sted. Og hans seiersrike oppstandelse beseglet gyldigheten i hans liv og hans døds offer. Det var nok – nok for en stakkars synder å klynge seg til i tid og evighet.
Din og min kamp står om å bli i den hvile som Jesus brakte til veie for oss, og som gis av bare nåde ved troen på ham. Men her har vi fiender som vil røve seierskransen fra oss! Satan, verden og vår egen gamle natur.
Satan vil få oss til å feste blikket på noe annet enn Jesus. Det kan til og med være din tjeneste for Gud, som hindrer deg i å motta ham og leve i ham. Du er opptatt med å tjene, men lar deg ikke bli tjent av ham!
Du som skal gi andre brød, spiser du selv? Leser du i Ordet for å få noe til deg selv, eller leser du fremfor alt for å kunne gi noe til andre? Får Djevelen ikke kastet deg i synd og skam, så vil han føre deg på den veien der du selv blir sentrum i din kristendom. Da er det nåde om Jesus og Ordet får vise at du fekter og slår i løse luften, slik at du kan miste din kristendom for å vinne Kristus.
Verden vil også lokke deg på så mange vis. Det trenger ikke å være bestemte synder som får noen til å mistes det evige målet av sikte. I Lukas 14:18-20 står det om noen som var innbudt til himmelens gjestebud – og nok ville komme, men ikke akkurat nå.
«Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.» (Luk 14:18-20)
Jordisk gods, arbeid og familie er ikke synd i seg selv å ha, men det kan ta hjertet og sinnet på en slik måte at det blir en avgud som tar førsteplassen i livet ditt – den plassen som Jesus ikke kan dele med noen andre.
Vår gamle natur liker ikke å leve på det en annen har gjort. Den gamle naturen liker heller ikke at det som den begjærer skal kalles synd, og den liker ikke det som kan være tungt og vanskelig, som for eksempel å tilgi en slektning eller en nabo.
Vårt gamle kjød kan nok rose seg av at det ikke gjør slike synder som den der tolleren eller skjøgen, men vi er ofte så forblindet for våre egne feil og mangler, ja, våre synder og overtredelser mot Guds lov.
Slik har det alltid vært, og det kommer alltid til å være en kamp om å bli i nåden, en kamp om å fly bort fra synden og verden og til Jesus og nåden i hans velsignede blod. Jesus vant din seier, men ikke alle får del i den seieren. Bare de som blir i ham vinner seieren, slik Brorson synger det:
”Nu er jeg Gud i vold
tross slangen tusenfold!
La ham kun stå og se meg gå
med frihets purpurkledning på!
Hvor gjør det godt i bryst å følge Jesu røst
på sannhets sti, alt ondt forbi,
til himlen sorgenfri!
La verden seg ei bille inn
ennu engang å få meg blind!
Nei, nei, den vei til pølen går jeg ei!
Nei, jeg er kjøpt for dyre til
å prøve syndens lykkespill,
jeg blåser ad den lokkemat
og ser til himlen glad.”
Er dette mulig? Er ikke dette over evne? Jo, for vår gamle natur. Men den som vandrer med Jesus kan synge slik som Brorson, for han har fått blikket festet på sin frihets purpurkledning: på nåden i Jesu blod!
I Hebr 12:1-2 står det skrevet:
«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»
– Herre, gi oss å løpe slik som troens menn og kvinner før oss, med blikket på deg, du som har kjøpt oss fra Satans makt og til Gud med ditt blod. I Jesu navn, Amen.
Skrevet av Marcus Söderberg