I Josva 10 leser vi at Israel var i krig. Josva forstod at dagen ble for kort til å vinne seier over fienden. Da ropte han:
«Stå stille, sol, i Gibeon, du måne, i Ajalons dal.»
Underet skjedde, solen stod stille og drøyde nesten en hel dag før den gikk ned. Det ble en lang dag! Israel vant seier over sine fiender. Det hadde ikke vært en slik dag i deres historie, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst, for Gud stred for Israel.
Denne hendelsen, fra ca 1400 år f. Kr., taler sitt tydelige språk om Guds nærvær, hans allmakt og at han strider for sitt folk. Tenk at Gud maktet å stoppe solen og månen, eller kanskje rettere sagt, han stoppet jorden på dens rundgang rundt solen, så dagen ble lang nok til at Israel vant seier over sine fiender. Det umulige skjedde.
«Gud hørte en manns røst», står det. Denne historie viser oss at Gud hørte en manns røst og hva det resulterte i. Gud er allmektig og kan utrette alt, selv det umulig. Gud er med sitt folk i kampen og strider for det. Han er den samme også i dag, for han blir til evig tid den samme. Når det forherliger ham og det er til hans barns beste, kan ingenting stoppe ham. Det umulige blir mulig! Dette gir de troende tro til Gud og gjør at de med frimodighet kan få be også om det umulige, for Gud kan!
Men denne historien har også mer å si oss og som er langt viktigere. Den er en profeti om Jesus.
«Alle profetene, så mange som har talt, har talt om Jesus og hans lidelse»,
står det i Apgj 3,18 og v.24.
Og i Matt 5,17-18 sier Jesus at han kom for å oppfylle loven og profetene ned til den minste bokstav og hver tøddel. Historien om Josvas rop til Gud på kampens dag profeterer om en annens kamp og hans rop til Gud på kampens dag. Da skal det også skje tegn på himmelen og en stor seier over fienden skal bli vunnet.
Fra Josva til profetien oppfylles går det 1400 år. Det er påske i Israel i år 33 e.Kr. Guds fiender var mange. I de tidlige morgentimer var kampen i gang. Fiendene krevde korsfestelse av Jesus, og et kors ble reist på Golgata der Jesus hang. Timene gikk. Så skjedde det tegn på himmelen: Det ble mørke over hele landet. Igjen gikk det noen timer og det hørtes et rop: «Det er fullbrakt!» Da revnet forhenget i templet fra øverst til nederst (Mat 27,50-53). Det ble en lang dag for mange, vi kaller den langfredag.
I Hebreerbrevet 9,8 leser vi at Den Hellige Ånd sier at så lenge forhenget hang i templet, var veien til det aller helligste stengt. Men nå, når forhenget revnet, forkynner Den Hellige Ånd at veien til Gud er åpen for alle mennesker. Synden vår, som stengte veien til Gud, ble ved Jesu død sonet. Den ble betalt og utslettet. Veien til Gud er nå åpen for alle.
«Med et offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget» (Heb 10,14).
Jesu rop innebærer så mye mer enn Josva sitt rop. Jesu rop og død ble til frelse for alle som tror på ham.
Jesu seier på korset ble en stor seier, ja, så stor at Skriften sier:
«Gud være takk som alltid lar oss vinne seier ved vår Herren Jesus Kristus (1Kor 15,57).»
Og Rom 8,37 sier:
«Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»
Det har aldri vært en slik dag som denne i vår historie, og det skal heller ikke komme en slik dag igjen på vår jord. For ved Jesu rop og hans død på korset sonet han våre synder, avvæpnet fienden og vant en fullstendig seier over dem.
Jesus stred til frelse for deg og Gud hørte hans røst og ga ham seier. Har du tatt i mot og takket for denne frelsen? Uten denne frelsen har du tapt i kampen mot synden og satan, du går evig fortapt.
Skrevet av Lars Fossdal