Jesus sier i Matt 18 at uten at vi omvender oss og blir som barn, kommer vi ikke inn i himmelen. Etter syndefallet fødes vi alle inn i denne verden med et ondt og fiendtlig hjerte mot Gud. Vi er syndere. Ingen av oss gjør godt, ikke en eneste (Rom 3). Vi lever etter kjødets og tankenes vilje og er av naturen vredens barn (Ef 2).
Det sier seg selv at onde mennesker ikke kan komme inn i Guds himmel. Gjorde de det, ville himmelen ikke bli himmel for oss. Den ville bli en syndens arena slik det er i denne verden.
Derfor lyder det fra Gud:
Tvett dere, rens dere, ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne, – lær å gjøre det gode ( Jes 1)
Om førti dager skal byen omstyrtes ( Jon 3:4)
Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær» (Matt 3:2)
«Øksen ligger allerede ved roten av trærne, derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, kastet på ilden.» (Luk 3:9)
De sanne profetene, døperen Johannes, Jesus og apostlene, inkludert Paulus, forkynte omvendelse og dom til frelse.
Omvendelse betyr sinnsforandring. Gud er hellig og rettferdig, derfor må vi også bli hellige og rettferdige for å komme inn i himmelen. Loven, de ti bud, forkynner oss Guds gode og hellige vilje med våre liv. Domsforkynnelsen forkynner oss Guds rettferdige og forferdelige straff over de som bryter hans bud. De som tar imot Guds ord og i sannhet prøver å leve etter Guds gode vilje, vil komme til å si som Jesaja: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en synder helt igjennom. ( Jes 6)
Først da kan mennesket ta imot Guds nåde som nåde. Når vår syndeskyld mot Gud blir overmåte stor, blir også Guds nåde i Jesus Kristus det største for oss – om vi tar imot evangeliet. Da gjenføder nåden våre hjerter. Gud skriver sin lov inn i våre hjerter og vi vil tjene ham og leve til hans ære. Da har Gud fått omvende oss og vi er blitt lydige barn. Det som er umulig for loven og doms- forkynnelsen, nemlig å omvende oss, det gjør Gud ved evangeliet. Får ikke loven «døde» oss og gi oss sannhet i hjertets innerste slik at vi erkjenner, bekjenner og vender oss fra våre synder, kan heller ikke evangeliet gi oss nytt liv.
Omvendelsen har derfor to trinn: Først at vi skal vende oss bort fra det som er ondt i Guds øyne og til å gjøre det som er rett og godt etter hans ord. Når vi erfarer at dette er umulig for oss, skal det drive oss til Jesus i vår nød. Det andre trinnet i omvendelsen er at Gud ved evangeliet skal vende oss til ham selv, ved at han ved evangeliet gir oss nye hjerter og sinn som sier nei til synden og ja til å leve gudfryktig. Får den ugudelige (ubotferdige) nåde uten å måtte omvende seg, lærer han ikke rettferdighet, han vil fortsette med å leve i synd ( Jes 26:10).
I Lukas 15 forteller Jesus om en far som hadde to sønner. Begge guttene hadde et annet hjerte og sinn enn far. De var ulydige mot ham og gjorde som de selv ville. De levde sine egne liv, de var egoister på hver sin måte. Den yngste kjente nok på at det var så trangt hjemme hos far, han var så streng og vanskelig. Gutten fikk ikke leve slik han selv ville. En dag dro han langt bort for å realisere sitt liv. Der fikk han venner og det ble fest og glede. Etter en tid begynte han å lide nød og han havnet til slutt i grisebingen. Der var hans lyst å spise grisemat. Bibelen kaller dette for syndens svik, for synden lover oss frihet og lykke, men den blir så kortvarig. Den gjør oss til treller av det onde, den fornedrer oss, gir oss dårlig samvittighet og den ødelegger vårt selvbilde. Da kommer nøden og lidelsen. Men menneskene vil ikke forstå at vi høster det vi sår, for da må vi omvende oss og bli lydige barn.
Men så kom denne sønnen til seg selv og fikk se alt i et nytt lys. Far, som det hadde vært så mye galt med, var nå en god far, og selv innså han at han hadde syndet både mot far og Gud og var nå i ferd med å dø. Hva skulle han gjøre?
Skulle han bli der han var og dø eller skulle han stå opp og gå hjem til far? Han stod opp og gikk hjem til far og bekjente sin synd for ham og Gud. Far tok imot ham og han ble gjeninnsatt i barnekåret.
Han ble omvendt og ble et lydig barn. Nå underkastet han seg frivillig sin far og deltok i arbeidet på gården med glede, for han hadde vært død, men var blitt levende. Han hadde vært tapt, men hadde fått livet tilbake. Uten omvendelse ville han ha omkommet i grisebingen langt borte fra far.
Også den eldste sønnen syntes at faren var vanskelig å ha med å gjøre, men tjente ham likevel i det ytre. Han mente at faren ikke hadde gitt ham noe og han var misfornøyd. Da broren kom hjem og ble gjeninnsatt i barnekåret, reagerte han kraftig. Tross farens gode ord ville han ikke vende om og bli med inn. Han ble værende utenfor.
Vi ser her omvendelsens nødvendighet og hva den gjør med oss. Vi skal våkne opp av syndesøvnen, innse sannheten om oss selv og om Gud. Det skal drive oss til Jesus i vår nød, slik at vi bekjenner vår synd så han får omvende og gjenføde oss ved evangeliet. Da blir vi omvendt, får nye hjerter og vi blir lydige barn, ivrige til gode gjerninger og det blir vår lyst å leve til glede og ære for Gud.
Vi er lik en av disse to guttene som Jesus fortalte om. Enten er vi lik den yngste som fikk se sin synd, og som omvendte seg og som Gud fikk omvende. Eller så er vi like den eldste, som ikke ville og ikke trengte til omvendelse.
Legg merke til at den yngste ble frelst, mens den eldste gikk fortapt. En kristen blir aldri ferdig med om- vendelsen, for hver dag fristes han av det onde i sitt eget hjerte og av denne verden. Hjelpen er å vende seg til Jesus, bekjenne synden for ham og om nødvendig også for mennesker og tro nåden, slik at en får en renset og ren samvittighet og kan leve for Gud.
Profeten Jeremias ropte til Gud i sin nød:
Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst!
Han trengte legedom og frelse i sin hverdag, for synden hang så fast ved ham og ville ha sin vilje med ham.
W. Booth (1829-1912) fryktet for at det i fremtiden ville bli religion (kristendom) uten Den hellige ånd, tilgivelse uten bekjennelse og omvendelse, og himmel uten helvete. Det er vel slik våre prester og predikanter forkynner i dag i kirker og bedehus?
Men uten omvendelse blir ingen frelst, sa Jesus.
Illustrasjonsbilde fra gospelimages.com