Overskriften på denne andakten er en nøyaktig gjengivelse av innledningen til det første verset av sangen på nr 38 i Sangboken.
Denne sangen finnes også i flere danske sangbøker og det første verset har denne begynnelsen:
”Tal til mit hjerte om Jesus, sænk i min sjæl hvert et ord.”
Disse ordene har fått meg til å tenke på hvorfor det er så nødvendig at det blir ”talt til mit hjerte om Jesus”.
Jeg tror at det blant annet henger sammen med at mine lepper godt kan tale og synge om Jesus uten at hjertet er med i det. Det får vi bekreftet gjennom bibelverset fra Jesaja 29:13:
«Og Herren sier: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg…»
Her kan vi også tenke på hva en ung kristen fortalte til en annen. «Jeg har fått min kristendom flyttet 30 cm nedover.» Den andre spurte ham hva det skulle bety. Til dette svarte den unge, nyomvendte kristne: «Min kristendom har flyttet fra forstanden (hjernen) og ned til hjertet.» Ja, det er nettopp hva saken dreier seg om!
Noen linjer fra den norske versjonen av sangen på nr 38 vil jeg nevne her:
«Syng for meg sangen om Jesus, herligste sang på vår jord …» (vers 1)
«La meg få høre det atter, at han for min skyld har lidt …» (vers 2)
«La meg få høre om korset, hvor han led skjenselsfull død …» (vers 3)
Etter disse linjene vil jeg også nevne to steder fra det nye testamentet, hvor et menneskes hjerte blir åpnet for Jesus. I Apostlenes gjerninger 16:13-14 står det:
«På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen. En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus.»
Og i Johannes evangelium 4:29 står det:
«Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort!»
Det er i beretningen om den samaritanske kvinnen, hvor det gjengis en lang samtale mellom Jesus og denne kvinnen. På en veldig fin og mild måte taler Jesus til kvinnens personlighet og samvittighet. På et tidspunkt er situasjonen moden, slik at Jesus kan rette søkelyset mot hjertet hennes, for han ville fremkalle en overbevisning om synd hos henne. Da sier Jesus om seg selv at han er Messias, altså den Kristus som Gud ville sende til det jødiske folk.
Dette budskapet åpner kvinnens hjerte, og det er verdt å bemerke den milde og kjærlige måten som Jesus talte til det ømme punktet i hennes liv. Hun hadde hatt fem menn og levde nå sammen med en som ikke var hennes mann, og allikevel viste Jesus henne respekt og omsorg på det menneskelige plan. Men han unnlot ikke å få synden frem i lyset. Det er nettopp det enhver av oss har bruk for: å få synden gjort opp i møtet med Jesus, og så er det også ham som kan og vil åpne våre hjerter for evangeliet.
Jeg vil avslutte med å sitere et sangvers som er godt kjent både i Danmark og Norge:
“Navnet Jesus blekner aldri
tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus det er evig,
ingen det utslette kan
Det har bud til unge gamle
skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle
alle sjeler inn til Gud.Navnet Jesus må jeg elske
det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse,
intet annet frelse kan.”
Skrevet av Immanuel Fuglsang