Det har vært adskillig diskusjon om hvorvidt denne frelsende tro i evangeliet er en viljessak, et valg, en fri selvbestemmelse osv. Vi har før skrevet og talt til advarsel mot å mene det. For gjør en denne frelsende tro til en viljessak og et valg, da gjør en selve troen til en moralsk, etisk gjerning – en gjør troen til en type lovgjerning, som om en ville si: Gud gjør nesten alt – men du gjør det å tro. Da blir ikke bare samvittigheten uten trøst, men da blir også Guds ord gjort til intet.
For når apostelen sier: «For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger» (Rom 3:28) – da er det jo soleklart at han i frelsen setter troen i motsetning til alt hva vi gjør, selv om troen og gjerningene i kristenlivet ikke er motsatte.
Den frelsende tro og den frelste tro
Hvis ikke vi her følger Guds ord og holder den frelsende tro vel adskilt fra den frelste tro, så kan resultatet bare bli sjeleforderv. Den frelste tro er full av vilje, av gjerninger, av valg, av selvbestemmelse osv. Men den frelsende tro frelser ganske og aldeles uten alt slikt.
Den frelsende tro, som gir oss barnekår i himmelen, syndenes forlatelse og evig liv, det er en hjertetro, en tillit, en fortrøstning alene til Guds ord og løfter. Det er tillit til den store sjelelege. Det er fortrøstning til all barmhjertighets kilde.
Syk eller dødssyk
Noen vil vel si at en pasient som er syk, må jo også velge å la seg behandle av legen. – Akk, det er ikke alle bilder som blir rett anvendt. Det er sant: når du er syk, kan du velge enten du vil la deg behandle eller ei. Men når du er dødssyk, og ingen operasjoner hjelper – velger du da lege? Da lar du sannelig alle leger fare. – Og nettopp slik er det å være synder for Gud: så lenge en kjenner seg litt syk, kan en kanskje prøve å velge. Men når en ser en er dødssyk, skilt fra Gud, fortvilet over sin stilling, når en ikke øyner noen utvei lenger, når en har prøvd Gud på alle tenkelige måter med alle tenkelige valg – hva da? Når en er så blind at en ikke skjønner noe av Jesus, ikke skjønner noe av evangeliet, ikke aner noe om flere utveier?
Å, min sjel – da velger ikke du legen, men legen velger deg. Da velger han å komme til ditt syke og trette hjerte, da velger han å gyte balsam i dine sår, da rekker han deg Ordet, da lar han deg høre, da lar han deg se.
En jordisk lege kan man velge, men den himmelske lege kan man ikke velge. Man kan få Gud, man kan eie Jesus, man kan ha Frelseren, men man kan umulig velge Gud. En Gud som kan velges, er en avgud. Gud er sannelig for stor og veldig til at han lar seg velge. I lovens husholdning lar han seg velge (5Mos 30:15 flg.). Men alle lovens valg av Gud har Gud forordnet, bare for at vi skal erkjenne at vi ikke kan velge det rette og ikke kan velge med forstand. I evangeliets husholdning er det Gud som velger oss, ikke vi som velger ham.
Troen kommer gjennom ørene
Derfor kommer også troen til oss på samme måte som den kom til den falne Adam, den kommer gjennom ørene, ved hørselen, gjennom øynene, ved lesningen – det er ved Ordet. Det frelsende evangelium kom til Adam ved at Gud talte til Djevelen i Adams påhør. Og den frelsende tro kommer til oss ved at vi hører evangeliet, som byr mine synder fare bort fra Guds åsyn, hører evangeliet om alt som er gjort, talt, levd og virket utenfor oss. Når jeg i evangeliet hører og leser at Jesus, en annen enn jeg selv, har trådt ned Djevelen, har oppslukt Guds vrede over mine synder, har borttatt all lovens fordømmelse over meg, har tatt alle mine synder bort fra Guds åsyn, har knust min død og grav – når jeg uten all egen gjerning hører dette, da kommer den Hellige Ånd meg nær.
Å høre seg inn i evangeliet
Og da virker han dette i mitt hjerte at jeg begynner å høre meg inn i dette, begynner å skjønne at dette gjelder meg, begynner å skjønne at bak disse ord og gjerninger står himmelens store Gud. Og da tenner han et stille mot, en innvendig fortrøstning, en hjertets tillit i meg. «Hvordan fikk dere Ånden?» spør Paulus. «Ved noe dere selv gjorde og valgte, eller ved forkynnelsen og hørelsen? Dere fikk Ånden uten gjerninger, ved å høre troen forkynt.» (Gal 3:1 ff)
Da får jeg høre at alt hva Gud gjorde i Sønnen, det gjorde han for verden, det gjorde han for syndere, det gjorde han for ugudelige. Og dette gjorde han aldeles uten noe mitt valg. Dette gjorde han før jeg hadde syndet, før jeg var født endog.
Evangeliet er til tro
Derfor kan jeg ikke velge å tro dette evangelium. – Men det overtaler meg, det overbeviser meg, det blir meg altfor sterkt, det blir meg for veldig. Det skaffer seg selv øre i mitt hjerte. Det virker selv den tro jeg ikke fikk til med mine mange valg. Det fanger meg i nådens garn. Det kryster meg i nådens favn. Det sluker meg i en avgrunn av barmhjertighet. Det nevner mitt navn. Det roper at jeg er fri. Det sier at jeg er Guds barn – av bare nåde. Det sier at min gjeld ble betalt enda før jeg levde. Det sier meg at han søkte meg før jeg søkte ham. Det sier meg at jeg får nåde for rett, at jeg får liv av døde. Det sier meg at himmelens Gud er min Far, og himmelens Sønn min bror.
Hvile i Frelseren
La så lovens mennesker tro de skal bli frelst ved sine egne valg. Jeg vet at jeg er frelst ved hans valg, han som utvalgte meg fra evighet i Sønnen, han som sa: «Jeg vet hvem jeg har utvalgt.» (Joh 13:18), og atter: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.» (Joh 15:16)
Ja, en slik Frelser har vi: ikke en Frelser som vi velger, men en Frelser som velger oss. Og det er først en rett Frelser. Det er først en evig og guddommelig Frelser. Det er en i hvis favn en kan få hvile.
Tilregnet Jesus
I det samme øyeblikket en fattig, fortapt synder på jorden tror Ordet om Jesus, tror evangeliet, tror løftet i Guds Sønn, i det samme øyeblikket skjer det veldige ting i himmelen.
Det er vel skjult for synderen i det øyeblikket han tror, men det skjer like fullt. Og det som skjer er at Gud tilregner synderen alt hva Jesus er og har og har gjort. – Om dette som skjer i himmelen kunne vi ikke vite noe om hvis ikke Ordet fortalte oss det. Men Ordet åpenbarer det som foregår i Guds hjerte og i himmelen.
Fra Rettferdiggjort av tro,
Lutherstiftelsens Forlag, Oslo 1938
(Mellomtitler og forsiktig språklig oppdatert av red.)