Israel var i krig. Lederen Josva forstod at dagen ble for kort til å vinne seier over fiendene. Da ropte han: «Stå stille, sol, i Gibeon, du måne, i Ajalons dal.» ( Jos 10:12b) Underet skjedde, solen stod stille og drøyde nesten en hel dag før den gikk ned. Israel vant seier over sine fiender. Det hadde ikke vært en slik dag i deres historie, hverken før eller siden, for Gud stred for Israel leser vi i Josva 10.
Denne hendelsen, fra ca 1400 år før Kristus, taler sitt tydelige språk om Guds nærvær, hans allmakt og at han strider for sitt folk. Tenk at Gud maktet å stoppe solen og månen, eller kanskje helst at han stoppet jordens rotasjon. Det helt umulige skjedde.
«Gud hørte en manns røst», står det. Historien viser oss hva en manns bønn til Gud kan utrette og hvor mektig han er. Gud var med i kampen og stred for sitt folk. Han er den samme også i dag, for han blir til evig tid den samme. Når det forherliger ham og det er til hans barns beste, kan ingenting stoppe ham. Dette gir oss tro til Gud og gjør at vi med frimodighet kan be om det umulige også i dag – for Gud kan!
Israelsfolket er et forbilde på Jesus, og som det gikk dem, skulle det gå Jesus. Det er på Jesus Gud vil åpenbare sin herlighet. Han er den som etter Guds råd fra evighet var bestemt til å kjempe med Gud og mennesker og vinne. Det er jo det navnet Israel betyr.
Historien i Josva 10 profeterer også om at vår frelser skal rope til himmelens Gud i kampens strid. Det skal skje tegn i «sol og måne», og seieren over fiendene skal bli et faktum. På langfredag i år 33 e Kr. ble det fra kl 12 og tre timer framover mørke over hele landet. Da ble det hørt et rop fra en mann på et kors: «Det er fullbrakt!» Da revnet forhenget i templet, nå var våre synder sonet og veien inn til Gud åpen for alle, i Jesus. Jorden skalv og klippene revnet, og mange hellige fikk livet igjen. For en manifestasjon Gud viste for all verden, ved Jesu død. Det ble en fullstendig seier over fienden, over Satan og ondskapens åndehær.
Som Josvas rop fikk stor betydning for deres seier over fienden, fikk Jesu rop på korset en mye større virkning. Skriften sier om Jesus: Han fant en evig forløsning» (Heb 9:12). «Med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget (får del i hans frelse)». Efeserbrevet 2 sier at Han gjorde fred, han er vår fred og han forkynner fred. Han avvæpnet Satan og hans falne engler.
Det hadde aldri vært en slik dag som denne i Israels historie, som da Josva ropte og solen stod stille. Det samme må sies om langfredag da Jesus ropte på korset, at «det har aldri vært en slik dag på jorden, hverken før eller siden, da Gud hørte en manns røst, for han stred for Israel.» Gud stred til frelse for sitt folk – de som lar seg frelse.
Gud være takk som alltid lar oss vinne seier ved vår Herre Jesus Kristus. (1Kor 15:57)