John Peder Samdal er født i Stavanger i 1977 og flyttet med familien til Åkra på Karmøy i 1985. Årene 1993-1996 gikk han på Tryggheim videregående skole på Nærbø, før han hadde et år på Bibelskolen i Grimstad. Der traff han Lena, de giftet seg i 1999 og har 4 barn.
De bodde i Trondheim under John Peders studier til sivilingeniør på NTNU, og flyttet til Vestre Åmøy utenfor Stavanger i 2004. Han jobber nå som rådgivende ingeniør på vannseksjonen hos COWI i Stavanger og er lærer på Bibelskolen på Fossnes i 30 prosent stilling.
– Når jeg ser tilbake på ungdomsårene var jeg ganske egenrådig og med lite tanke for at egne veivalg kunne fare galt av sted. Jeg har alltid vært en kristen, men hadde det ikke vært for at Herren har fått lede meg gjennom livet, på tross av min egen manglende dømmekraft, kunne det så lett ha gått galt, sier han.
I studietiden i Trondheim kom han i kontakt med en av de voksne i forsamlingen til NLM i Betania, Peter Stene, som fikk være en hjelp og veileder på vandringen. Han var imøtekommende overfor en ungdom som hadde mange meninger og tanker, og veiledet og rettledet på en viselig måte ut fra Guds ord.
– Han inviterte meg og min lille familie inn i sitt hjem og inn i sitt liv. Det var noe med å få komme nært på hverandre som mennesker, og det ble også en naturlig inngang til å bli ledet og hjulpet i åndelige spørsmål. Det var kristenliv i hverdagen. Jeg tenker det er av stor betydning at vi gir hverandre plass i våre liv som medmennesker, for slik også å kunne komme hverandre til hjelp på himmelveien, sier John Peder.
Viktig å samles om Ordet
Han har fra studietid og senere engasjert seg i kristen møtevirksomhet – både som møteleder og forkynner. Som ung voksen gjorde han seg noen erfaringer om hvor lett engasjementet kan handle for mye om alt som skal skje utenom forkynnelsen. Det var imidlertid først da de kom flyttende sørover, og fikk være med på småmøter at han ble oppmerksom på dette.
– Vi var samlet helt enkelt om Guds ord på bedehuset. Her var det lite å komme for, om du ikke kom for å høre og dele Guds ord. Det var befriende enkelt, sier han.
I dette perspektivet ble han mer oppmerksom på hvordan han tidligere hadde lagt mye ned i å lage møter som mennesker skulle være fornøyd med. Småmøtene på bedehuset døde etter hvert ut etter som de gamle på bedehuset gikk bort, men det har likevel vært god tilgang til å få høre Guds ord forkynt på bedehusene i hjemmeområdet.
– De moderne strømningene gjør seg gjeldende på mange fronter i kristne sammenhenger, og etter hvert som barna vokste til ble det viktig å finne gode fellesskap å sende ungdommene til. Lekmannsmisjonens leirer og samlinger ble slike steder, og det har med årene blitt mange turer til Fossnes, Langli, Ersdaltun, Solgry og Laberget.
– Første gang vi kom til sommersamling med Lekmannsmisjonen på Fossnes opplevdes litt som å komme hjem. Det var Guds ord og forkynnelsen som stod i sentrum og samlet oss, vi slapp alle substituttene. Alle
generasjonene var samlet på møtene, også i lek og aktiviteter var barna og ung-
dommene mye sammen på tvers av alder. Dette opplevde vi veldig positivt, sier han.
Etter å ha vært med noen ganger som «gjester», forstod familien at de nå ble regnet med da de så at de hadde fått plass på dugnadslista under sommersamlingen på Fossnes.
Det har siden blitt mye engasjement for Lekmannsmisjonen sitt arbeid, John Peder fikk taleoppdrag og lederansvar. De siste årene har de vært med i NLL sitt arbeid på Randaberg. Etter en tid i styret for Bibelskolen Fossnes, fikk han spørsmål om å ha en deltidsstilling som lærer på Bibelskolen.
– Jeg har alltid trivdes sammen med ungdommer og kjent på trangen til å forkynne og lære Guds ord. Da jeg fikk spørsmålet var jeg derfor aldri i tvil om at dette ville jeg, og når det også ordnet seg rent praktisk var det fint å kunne takke ja til denne muligheten, sier bibelskolelæren.
Tjenesten ved bibelskolen
Han startet ved bibelskolen høsten 2020, og har undervist i Salmene og Jesaja. Han opplever det som en stor velsignelse å få arbeide ved bibelskolen, og han trives godt sammen med ungdommer og elever i alle aldre.
– Det er aldri kjedelig å være lærer på Fossnes, alt fra undervisning, måltidsfelleskap, samtaler, volleyball og bibelgruppe – for ikke å glemme bordtennis, hører med i hverdagen på skolen. Tjenesten ved Bibelskolen har vært ham personlig til rik velsignelse, sier han.
– Gjennom arbeidet på Bibelskolen blir jeg tvunget til å bruke mye tid med Guds ord. I det hele når jeg ser tilbake på min tjeneste med å forkynne Guds ord, så ser jeg hvor nødvendig det har vært for min egen del, for å bli bevart hos Jesus.
– Du blir drevet inn til Ordet for at du skal få noe å gå med, og du blir aldri stor i tjenesten. Tvert om blir du liten og hjelpeløs, og må stadig inn til Jesus for at han skal være livet og kraften i tjenesten. Derfor skulle enhver ta godt vare på den tjenesten han har fått og prøve å gjøre den med iver.
– I tjenesten får du være de andre til hjelp, og samtidig er den viktig for deg selv, at du skal bli bevart og vokse i nåde og kjennskap til Jesus, sier John Peder.
Som lærer på Bibelskolen får han være med å føre de unge inn i Guds ord, noe han ser på som et viktig og givende arbeid. Her har elevene satt av tid i sitt liv for på en særlig måte å komme avsides til fordypning i Guds ord gjennom undervisning, samtale, veiledning og fellesskap.
– Det burde være obligatorisk for kristne ungdommer å gå på bibelskole. I dag vil en i større og større grad oppleve å bli stående alene som kristen, gjerne blant mennesker med lite kunnskap og forståelse for kristen tro.
Da er det viktig å ha blitt ført inn på en trygg og sikker grunn å stå på, og at sjelerøttene har fått godt feste slik at en kan bli stående i stormene som en møter i livet. Jeg er også urolig for hva ungdommene møter i dagens bedehusmiljøer, at det er mye usunt og kjødelig som lett kan føre på avveier.
Kom avsides og søk inn i Ordet
– Det er alene Guds ord som skaper og bevarer, men hva serverer vi de unge åndelig sett for at dette skal skje? I mange bedehusmiljøer spilles det på menneskelige ting for å få de unge med, de unge skal vinnes med kjødelige virkemidler. En skikker seg lik verden for å vinne verden.
Det er en utvikling som er skjedd over mange år, og det synes å være en manglende dømmekraft i å skille rett mellom det kjødelig og det åndelige. Jeg er redd mange unge i dag kun kjenner en falsk åndelighet, som knytter seg til å settes i den rette stemning og få de rette følelsene.
– Bibelen sier: «Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes.» (Romerne 12:2) En slik forvandling er det alene Guds Ånd ved Ordet som kan få virke, ved at han opplyser oss både om oss selv og om Kristus.
– For elevene er livet sammen på internatet en viktig modningstid. Der får en lære seg selv å kjenne på godt og vondt når en lever så tett på andre mennesker. I denne kombinasjonen av et liv tett på andre og tett på Guds ord, kan Herren få gjøre mye i den enkeltes liv.
– I en tid og et samfunn med mange inntrykk og mye som vil oppta tanke og sinn, er det viktig å komme avsides med Guds ord. Gjennom bibelskoleåret får elevene en mulighet til å komme avsides for å søke inn i Guds ord.
– Vi blir i stor grad preget av den verden vi lever i, det er derfor viktig å prøve å komme avsides med Herren. Vi opplever i dag et åndsklima der det er mye stimuli og påvirkning, og hjertejorda blir lett hardtrampet slik det står om i lignelsen om Såmannen. Da er det vanskelig for Ordet å slå rot i hjertet.
Dette gjelder ikke bare for de unge, men for kristne i alle aldre.
Så ingen må tenke at de er for gamle til å søke på bibelskole. Det styrker også miljøet at det er litt spredning i alder, sier John Peder Samdal.
På vei mot dommen
Han understreker at i hele den vestlige kristenhet, der en har kjent Guds ord lenge, har de fleste i dag forkastet Ordet. Med det har en åpent gått Gud imot, har gjort sitt hjerte hardt og er kommet inn under forherdingsmodning på samme vis som vi leser om skjedde med Israelsfolket. I de første kapitlene hos Jesaja skildrer profeten dette frafallet og sier: «Ve det syndige folket, et folk tynget av misgjerning. De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.»
– Veien bort fra Herren fører aldri til det gode, det finnes ikke noe godt utenom Gud, denne vei er alltid den ugudeliges vei mot sin undergang. Så leser vi at i denne situasjonen forherder Gud folket ved forkynnelsen av Guds ord (Jes 6:9 ff). Gud forherder folket til å øke sitt frafall, det er som en bakke som blir brattere og brattere, for at det raskest mulig skal nå bunnen.
– Et resultat av frafallet er at Herren tar bort støtte og stav i folket (Jesaja 3:1), det vil si at Herren tar bort de bærende elementene for samfunnet vårt. Det står også i Romerbrevet om hvordan Herren overgir til et udugelig sinn (Rom 1:28). Resultatet blir usømmelighet, egoisme og en destruktiv utvikling hvor synden roses og forsvares. Vi står midt oppe i dette i vår vestlige kultur i dag. Vi synder ikke bare i det skjulte, men i det åpenbare. Salme 1 skildrer denne utviklingen hvor det går fra å ferdes etter råd fra ugudelige, til å stå på veien sammen med syndere og til sist å sitte sammen med spottere på vei mot dommen, sier forkynneren.
– Denne siste fase av de ugudeliges vei, i spotteres sete, kjennetegnes med at overmotet vokser, det blir som salmisten uttrykker det: «Den gudløse sier med hovmodig mine: han hjemsøker ikke! Det er ikke rom for Gud i alle hans planer» (Salme 10:4-6).
– Når på dette vis forherdingsdommen skjer, og Guds dom utfolder seg, ser ikke menneskene at det er Guds dom som kommer. De er blinde for sannheten og fortsetter bare enda mer hardnakket på sin ugudelige vei, med et enda større fiendskap mot Guds ord og Guds vei.
– I en slik åndsatmosfære kan det være lett for Guds folk å bli motløse, vi ser rundt oss og synes det ser ut som om Gud taper og de ugudelige seirer. Da skal vi søke til Guds ord og der få se tingene i sitt rette perspektiv, at det tvert om er Guds råd vi ser gå i oppfyllelse for våre øyne. Det skjer som han har sagt i sitt ord, sier han.
John Peder peker på et annet perspektiv vi skal ta med oss inn i denne mørke åndssituasjonen for vårt land og folk, at den fører mange mennesker inn i nød på forskjellig måter.
– Mange lider under den forbannelse vi som folk fører over oss selv. Kanskje noen kunne få et møte med Herren og få rope til ham i sin nød. Som kristne skulle vi være oppmerksomme for om det var noen jeg skulle be for, noen jeg kunne få komme til hjelp, som kan hjelpes til Jesus i sin nød.
– Forherdelsen vil nå sin fullendelse ved at vårt folks syndemål til sist er helt fylt. Da viser Skriften at Herren også kommer med den ytre dom over folk og land. Bibelen har mange eksempler på det med naturkatastrofer, krig, Sodoma og Gomorra, Noa og flommen osv. Det er den samme prosessen vi nå er inne i på vei mot dommen. Det kan ikke være lenge før syndemålet er fylt for vårt land og folk. Ut fra tegnene i tiden kan det heller ikke være lenge til Gud griper inn med den store dom over hele vår verden, sier bibelskolelæreren.
De kristne holder dommen igjen
John Peder mener det er viktig å understreke at de troende gjennom domstidene virker som lys og salt i folket, og holder igjen dommen. Det ser vi da Abraham bad for Sodoma. Herren hadde ventet med dommen om det hadde vært ti rettferdige i Sodoma, men så mange var det ikke og så kom dommen.
– Som Guds folk må vi ikke først og fremst ha oppmerksomheten på hva Guds ord taler om de ugudelige rundt oss. Profeten Jesaja roper ut sine verop over folket i kap. 5, og det er mye å refse dem for, de er fulle av urett og misgjerning, og profeten roper ut: «Ve de som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!» (Jesaja 5:20f). Så er det lett for oss å se oss rundt og nikke anerkjennende til det vi ser i vårt eget folk, så rammer Guds verop dem, mens vi selv holdes utenfor.
– I kapittelet etter er det derimot profeten selv som kommer for Guds åsyn, og så må han igjen rope ut et verop, men nå ikke over de andre, nå er det ham selv det rammer: «Ve meg! Jeg er fortapt» (Jesaja 6:5). Det er når dommen får komme over mitt eget liv, at også evangeliet blir stort og levende for meg, og at jeg kan settes i den rette skikk for tjeneste for Herren. En kristen er korsfestet med Kristus, gravlagt med Kristus og oppstått til et nytt liv med Kristus, sier han.
– Det viktigste av alt er at vi får Guds ord forkynt inn i våre egne liv gjennom lov og evangelium til frelse, slik som Jesaja fikk oppleve det. Og at vi kan få forkynne dette ord inn i livet til de som vil lytte. En kristen står hele tiden i fare for å havne i mismot på den ene siden eller i hovmod på den andre siden.
Søk Herren med iver
– Da vi var på bibelhelg på Solgry i høst, ble det så levende for meg det som står i Hosea 6:3 «… La oss søke med iver å lære Ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden …». Herren ønsker at vi skal søke ham med iver – det er det som er det viktigste av alt, fordi «Hans oppgang er viss», John Peder.
– Da Jesus kom julenatt var det profetert om ham i tusener av år, og Jesus var omtalt som en kongespire slik David vitnet om det. Jesus kom og han fullbrakte frelsen for alle mennesker – hans oppgang var viss. På samme måte vitner hele vår Bibel om at Jesu gjenkomst er viss. Da kommer Jesus med frelse og velsignelse til de som tror, og til dom for de som har forkastet hans frelse.
– I Guds ord står det om åndelige velsignelser i himmelen (Ef 1:3). I våre liv er det så lett å vekte de jordiske velsignelsene i stedet for de himmelske. Vi blir så lett preget av denne verden, men det er bare de himmelske velsignelser, de som vi eier i Jesus, som er evige!
Vi ser i dag Guds ord gå i oppfyllelse for våre øyne! Guds ord sier at vi skal tro Ordet når vi ser det går i oppfyllelse. Noe av det som har blitt stort for meg å se hos Jesaja, er hvilken mørk bakgrunn vi får evangeliet forkynt på. Det er natt og stummende mørke, og så i neste øyeblikk skinner evangeliets rike frelsesløfter fram ut av dette mørke. Slik også i dag! Synes du det er mørkt, ja, da skulle evangeliet få skinne desto klarere for deg! Derfor er det ikke noen grunn til mismot for Guds folk, avslutter John Peder Samdal.