Ingen uklarhet
Det er for det første viktig at vi blir klar over at det ikke er annet enn en inngrodd og meget seiglivet villfarelse å tro at Guds ånd og hans gjerning er noe uklart og uanskuelig.
Denne tankegang er egentlig fordervelig, og den forderver også kristenlivet. For saken er jo den at når et så avgjørende trosanliggende blir holdt for å være uklart, da må nødvendigvis også vår tro og vårt kristenliv bli preget av denne uklarhet. Og det er det vi gjerne opplever i dagens situasjon.
Det er ødeleggende for oss som kristne og for vårt samfunn med Gud. For Guds ånd er jo ifølge Luthers forklaring til den tredje artikkel:
«Han som både kaller oss til troen på Kristus, opplyser oss og omvender oss, og som holder oss oppe hos den ene og sanne Gud til det evige liv.»
Så dersom det er noen uklarhet vedrørende Guds ånd og hans gjerning, så må det nødvendigvis bli skjebnesvangert både for troen, kristenlivet og vårt evige håp.
Ikke i vår egen ånd
Dernest er det en like stor villfarelse å tro at Guds ånd kan oppsøkes, finnes eller utforskes av den menneskelige ånd i vår egen religiøsitet eller tenkning. Den tankegang kjenner ikke Bibelen og det strider imot det Guds ord åpenbarer for oss om forholdet. Fordi vi i vår natur er falt fra Gud, er blitt atskilt fra ham (utdrevet av Paradiset) og er formørket og fiendtlig innstilt til ham, søker vår ånd i sin religiøsitet noe annet enn sannhets Gud.
Menneskets ånd verken ærer eller takker Gud. Derimot er vi blitt dårlige i våre tanker, og vårt uforstandige hjerte er blitt formørket, sies det (Rom 1:21). I stedet søker vi avguder, skapt i vårt eget bilde (Rom 1:23). Ikke én av oss søker sannhets Gud lenger (Rom 3:11).
Denne sannhet har samme betydning for vårt forhold til Guds ånd. Vårt fiendskap til Gud er det samme som vårt fiendskap mot Guds ånd. Det er samme sak. Så vi er ille ute dersom vi blir i den villfarelse at vi kan påtreffe Guds ånd i vår egen ånd.
Repetisjon av barnelærdommen
Av den grunn er det både i dag og alltid nødvendig at vi repeterer og forkynner vår barnelærdom om Guds ånd ut fra Bibelen, så vi kan se klart hvem han er og hva hans gjerning er, så vi kan høre når han taler, og vite forskjell på det som kommer fra ham og det som kommer fra vår egen ånd. Det lærer Guds ord oss klart.
For det første skal vi minne hverandre om det Skriften sier om hvem Den hellige ånd er. Det vet vi nok fra barnelærdommen rent teoretisk og boklig. Men like viktig er det at denne sannhet om Den hellige ånd får være grunnlaget for all vår tenkning om ham, og prege vår tro og vårt kristenliv.
Den hellige ånd er Gud
Den hellige ånd er Gud selv, sier Skriften. Han er ett vesen med Faderen og Sønnen. Derfor kalles han Guds ånd, Herrens Ånd, Faderens Ånd og Jesu Kristi Ånd. Den hellige ånd tilkommer derfor alt det som tilkommer Gud av evighet, ære, makt og herlighet. Han er Guds egen person. Samtidig er han Åndens person.
Derfor sier vi: Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellig Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet til evighet. Skriften sier at Den hellige ånd medvirket ved skapelsen (1Mos 1:2), han medvirket da Gud ble menneske for vår skyld i sin enbårne Sønn Jesus Kristus (Luk 2:26-35), og han har siden medvirket og medvirker i dag til at denne frelse i Jesus Kristus skal nå ut til menneskers omvendelse og tro på evangeliet (Apg 1:8). Den hellige ånd er ett med Gud selv og med all hans gjerning både i skapelsen og frelsen.
Fra boka «Guds ånd og menneskets ånd»,
Luther Forlag, Oslo 1997